Hyperglykemi
20.05.2022•Versjon 0.1
Diabetisk ketoacidose
- Diabetisk ketoacidose er en akutt tilstand som kan føre til koma eller død, opptrer nesten utelukkende ved type 1 diabetes, men kan også opptre ved type 2 diabetes
- Skyldes relativ insulinmangel, relatert til interkurrent sykdom (for eksempel infeksjon), for lav insulindose/seponering av insulin/insulinpumpesvikt, nyoppstått diabetes eller medikamentbruk (kortikosteroider, tiazider, antipsykotika)
- Symptomer og funn
- Hyperventilering, acetonlukt fra munn, nedsatt bevissthet
- Kvalme, oppkast, magesmerter
- Tørste, dehydering, hypotensjon, takykardi
- Diagnostikk tilgjengelig i sykehjem
- Blodsukker: Ofte over 20 mmol/L, men ketoacidose kan også være assosiert med blodsukker ned mot 11 mmol/L
- Urinstiks: utslag på ketoner
- · Pasienter med mistenkt diabetisk ketoacidose skal innlegges i sykehus dersom dette er hensiktsmessig utfra totalsituasjonen
- For en sikker diagnose trengs blodgassanalyser, som per i dag ikke er tilgjengelig på sykehjem i Bergen kommune
- Klinikk + tilstedeværelse av ketonlegemer i urin ved stiks-undersøkelse kan gi indikasjon på at tilstanden foreligger
- Hos de skrøpeligste pasientene kan lettere tilfeller kan av og til behandles i sykehjemmet med insulin og intravenøs NaCl 0,9% etter konferering med endokrinolog
Hyperosmolært hyperglykemisk syndrom
- Rammer som regel eldre pasienter med type 2 diabetes, utvikles over dager/uker
- Skyldes uttalt dehydrering på grunn av hyperglykemi og glukosuri
- Har de samme utløsende årsaker som diabetisk ketoacidose
- Vanlige symptomer/funn er tørste, polydipsi og polyuri, dehydrering og redusert allmenntilstand. I alvorlige tilfeller sees uttalt dehydrering, redusert bevissthetsnivå og hypotensjon
- Mistenkes utfra klinikk + blodsukker > 30 mmol/L + fravær av ketoner i urin
- Tilstanden er svært alvorlig, med en dødelighet på 5-20 %
- Pasienten med tilstanden skal alltid innlegges i sykehus dersom dette er hensiktsmessig utfra totalsituasjonen
Hyperglykemi utløst av interkurrent sykdom eller behandling med kortikosteroider
- Forverret blodsukkerkontroll er vanlig hos personer med diabetes ved interkurrent sykdom og/eller systemisk behandling med kortikosteroider
- Målsetningen er å holde blodsukkeret < 12-14 mmol/L (eller i tråd med individuelle behandlingsmål)
- Tenk på muligheten for diabetisk ketoacidose ved type 1 diabetes og hyperosmolært hyperglykemisk syndrom ved type 2 diabetes
- Mål blodsukker hyppig før og etter måltid og ved sengetid de første dagene ved interkurrent sykdom eller etter oppstart med steroidkur
- Ved type 2 diabetes, ikke insulinbehandlet
- Vurder midlertidig seponering av metformin og sulfonylurea, spesielt ved dehydrering og manglende væske/matinntak. I slike tilfeller bør man også vurdere reduksjon eller seponering av samtidig bruk av ACE-hemmer, A2-blokker og diuretika.
- Vurder tillegg av NPH-insulin morgen og kveld, spesielt ved gjentatte blodsukkermålinger > 12-15. Start gjerne med NPH-insulin 0,2 E per kg kroppsvekt, suppler eventuelt med hurtigvirkende insulinanalog til måltider
- NB! En slik tilnærming er å foretrekke fremfor hurtigvirkende insulinanalog gitt etter glideskala basert på blodsukkermålinger
- NB! Husk å redusere/seponere insulin når dosen kortikosteroider reduseres/seponeres
- Ved type 1 diabetes og insulinbehandlet type 2 diabetes
- Ofte behov for å øke dosen med både basalinsulin og måltidsinsulin, gjerne 30-100 % av døgndosen
- Ved akutt febersykdom kan insulinbehovet stige med 25 % per grad > 37,5 °C
- Individualiser doseøkning og husk reduksjon i dosen når kortikosteroider reduseres/seponeres eller interkurrent sykdom avtar i styrke/opphører
- Konferer med endokrinolog eller vurder innleggelse dersom tilstanden forverres på tross av ovennevnte tiltak
