Blodutstryk

Vurdering av cellene i farget blodutstryk er en mye brukt undersøkelse som mange leger selv utfører. Andre foretrekker å sende inn et blodutstryk til vurdering, og følgende opplysninger er mest beregnet på disse.

Indikasjoner for rekvirering av blodutstryk er i hovedsak hemolyse, granulocytose uten sikker årsak eller avvikende forløp etter infeksjon, og ved mistanke om leukemi.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
EDTA fullblod.

Holdbarhet

Blodutstryk bør lages innen 4 timer etter prøvetakingen. De fleste laboratorier mottar fullblod, lager blodutstryk og vurderer dette. Pga. kort holdbarhet kan blodutstryk i mange tilfeller ikke bestilles på tilsendte prøver. Ved lengre transportvei kan det være aktuelt å sende inn et ferdig, ufarget utstryk for vurdering.

Fremgangsmåte

Benytt rene, avfettede objektglass og et slepet dekkglass. En liten dråpe EDTA-blod plasseres ca. 1 cm fra den ene enden av objektglasset. Det slepne dekkglasset settes ned på objektglasset i 45 graders vinkel, rett foran bloddråpen. Dekkglasset trekkes bakover til det kommer i kontakt med bloddråpen, og skyves deretter framover med en jevn og lett bevegelse. Et vellykket utstryk dekker 50–70 % av objektglasset og ender i en «tunge. Preparatet må straks lufttørkes ved at det viftes forsiktig. Ikke avfettet objektglass, for tykt utstryk og for sen tørking gir dårlig preparat. Utstryket skal ikke farges før sending. Det kan sendes inn luft-tørket eller metanolfiksert. Sammen med blodutstryket bør det samtidig rekvireres hemoglobin, differensialtelling av leukocytter og erytrocytter med ev. erytrocyttindekser dersom holdbarheten tillater dette. I tillegg bør relevante kliniske opplysninger og adekvat problemstilling anføres på rekvisisjonen.

Analysekode

UTSFR

Tekstet besvarelse.

Blodutstryk bedømmes og kommenteres i lys av funn ved maskinell celletelling (se blant annet erytrocyttindekser «MCV/MCH/MCHC/RDV, B» og «Differensialtelling av leukocytter, maskinell, B»).

Erytrocytter: Blodutstryk tillater vurdering av erytrocyttenes størrelse, størrelsesvariasjon, formvariasjon og innhold av hemoglobin. Ved vurdering av et utstryk kan man i tillegg påvise abnorme erytrocyttformer (som f.eks. kjerneholdige erytrocytter (erytroblaster), sigdceller, sfærocytter, elliptocytter, fragmenterte erytrocytter (schistocytter), tåreformede erytrocytter (dacryocytter)) og innhold av inklusjonslegemer og andre forandringer (som f.eks. basofil punktering, Howell-Jolly-legemer) som kan gi mistanke om spesifikke sykdommer.

Leukocytter: Ved blodutstryk vurderes den relative fordeling av nøytrofile, eosinofile og basofile granulocytter, lymfocytter og monocytter. I tillegg kan blastceller påvises, og man kan vurdere leukocyttenes morfologi og om abnorme celler har et monotont utseende, som ved leukemier, eller mer variert utseende som ved infeksjoner.

Trombocytter: Ved påvist lavt trombocyttall kan blodutstryk påvise om det er et reelt lavt antall eller om det foreligger trombocyttaggregater. Slike aggregater vil oftest ha tilkommet etter prøvetaking.