Tyreoglobulin (Tg)

Tyreoglobulin er tyreoideaspesifikt, og måling i serum fått en viktig plass i kontroll etter behandling for differensiert tyreoideakreft (papillær eller follikulær) for å påvise rester av tyreoideavev, metastaser eller residiv etter tyreoidektomi. Måling av tyreoglobulin er ikke en screeningtest for tyreoideakreft.

Andre og sjeldnere indikasjoner er ved spørsmål om atyreose hos nyfødte og mistanke om tyreotoxicosis factitia.

Pasientforberedelse

Ingen.

Prøvetaking og -materiale

Analyseres fortrinnsvis i serum (vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel). Unntaksvis kan plasma benyttes hvis ingen annen mulighet.

Holdbarhet

Holdbarhet i romtemperatur 6 dager. Ved flere dagers oppbevaring anbefales kjøleskap.

Kvinner og menn: < 30 µg/L

Kommentarer til referanseområdene

Tg-verdien må alltid vurderes mot mengde tyreoideavev og TSH-stimulering. Oppgitt referanseverdi er det vi ser hos friske, euthyreote voksne med normal stor kjertel.

Ved fødselen og i neonatalperioden sees høye verdier, som faller i løpet av barneårene. Kvinner har noe høyere verdier enn menn og under graviditet stiger konsentrasjonen ytterligere. Tg-verdien gjenspeiler mengden av tyreoideavev.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Radiumhospitalet.

Utføres 2-3 ganger i uken.

Måleusikkerhet

Tyreoglobulin er et stormolekylært glykoprotein som produseres i tyreoideakjertelens follikler. Det er lagringsmateriale for tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) i folliklene. Tyreoglobulin produseres kun i tyreoideaceller, og må ikke forveksles med tyroksinbindende globulin (TBG) som produseres i leveren.

Tg kan ikke brukes i primærutredning av knuter i tyreoidea, men er en meget sensitiv tumormarkør i oppfølgingen etter behandling av differensiert tyreoideakreft hos pasienter som ikke har antistoffer mot Tg. Måling av Tg har forenklet kontrollopplegget og delvis erstattet helkroppsscintigrafi. Etter total tyreoidektomi og ablasjonsdose med 131-jod, bør Tg ikke være målbar, dvs. under analysens nedre målegrense. Målbare verdier tyder på restvev, restsykdom eller residiv, og pasienten må utredes. Hos pasienter som ikke har fått ablasjonsdose eller hvor det bare er utført hemityreoidektomi, vil Tg ofte være målbar, men ved økende Tg-verdier er utredning nødvendig. Ved lunge- og/eller skjelettmetastaser fra papillær eller follikulær tyreoideakreft, kan Tg-verdiene bli meget høye. For å øke sensitiviteten, kan det være aktuelt å måle Tg under TSH-stimulering (endogen, dvs i hypotyreot fase eller etter injeksjon av rhTSH). Mer sensitive Tg-assay gjør stimulasjonstester mindre aktuelle.

Høye verdier hos ikke-tyreoidektomerte pasienter kan man finne ved andre tyreoidealidelser som tyreotoksikose, tyreoiditt og struma. Tg-verdien gjenspeiler mengde tyreoideavev og aktivitet. Videre kan nålebiopsi, kirurgi og radiojodbehandling føre til forbigående forhøyede serumkonsentrasjoner av Tg.

Lav eller udetekterbar konsentrasjon av Tg i serum hos hypertyreote pasienter gir mistanke om tyreotoxicosis factitia. Hos nyfødte gir det mistanke om medfødt atyreose.

Feilkilder
Tilstedeværelse av autoantistoffer mot Tg kan interferere i Tg-analysen og gi falskt lave verdier. Antistoffer mot Tg forekommer i serum hos omkring 15 % av befolkningen. Bestemmelse av antistoffer mot Tg skal derfor alltid utføres i samme prøve.

Tyreoglobulin analyseres med in-house immunofluorometrisk metode på AutoDELFIA (Perkin Elmer).