LDL-reseptorgenet, mutasjonsanalyser

Testen er aktuell å utføre hos pasienter som har fått påvist en forhøyet verdi av totalkolesterol (ca. > 7 mmol/L) og LDL-kolesterol (ca. > 5,75 mmol/L) og hvor det er nære slektninger (foreldre, søsken, barn, onkler, tanter) som også enten har fått påvist en tilsvarende kolesterolverdi, eller som har fått hjerte-karsykdom før 50-års alder. Den er også aktuell hos nære slektninger (foreldre, barn, søsken, onkler, tanter, nieser, nevøer, fettere, kusiner) av pasienter som har fått diagnostisert familiær hyperkolesterolemi ved en gentest. Testen er videre aktuell hos pasienter som har fått påvist en sterkt forhøyet verdi av totalkolesterol (over ca. 8,5 mmol/L) og LDL-kolesterol (over ca. 7,0 mmol/L). Mutasjonsanalysene er regulert av Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
EDTA-blod, 3 ml. Blodprøven skal ledsages av lipidstatus tatt uten behandling samt slektsopplysninger. Opplysninger om ubehandlet lipidstatus er viktig, siden denne danner grunnlaget for hvor omfattende analyser som vil bli iverksatt.

Rekvisisjon til gentestesting for familiær hyperkolesterolemi benyttes. Pasienten må signere på rekvisisjonen.

Tekstet besvarelse.

Familiær hyperkolesterolemi skyldes en mutasjon i LDL-reseptorgenet som fører til at LDL-reseptorene på cellenes overflater blir defekte. Som en konsekvens av dette fjernes LDL mer langsomt fra blodet, og nivået av LDL-kolesterol i plasma blir forhøyet. Ved å påvise en sykdomsgivende mutasjon i LDL-reseptorgenet kan man stille en sikker diagnose av familiær hyperkolesterolemi. Genet består av ca. 45000 nukleotider, og en endring (mutasjon) i bare én av disse er nok til å gi en defekt reseptor. På verdensbasis er det til nå beskrevet over 1800 forskjellige mutasjoner i LDL-reseptorgenet som årsak til familiær hyperkolesterolemi, mens det i Norge er funnet drøyt 200 forskjellige mutasjoner. Omfanget av mutasjonsanalysene hos en pasient kan variere fra å teste for én av de kjente mutasjonene til systematisk å lete etter mutasjoner i store deler av genet. Jo flere analyser som foretas, jo høyere blir sensitiviteten. Laboratoriet bestemmer antall undersøkelser som skal foretas hos den enkelte pasient.

Påvisning av en sykdomsgivende mutasjon fastslår diagnosen familiær hyperkolesterolemi. En sjelden gang kan det imidlertid være vanskelig å bestemme om en mutasjon er sykdomsgivende eller ikke. Et negativt resultat betyr enten at pasienten ikke har familiær hyperkolesterolemi eller at mutasjonen av tekniske grunner ikke er funnet. Mens spesifisiteten er nær 1,0 er sensitiviteten således lavere (0,4-0,95), og helt avhengig av omfanget av de genteknologiske undersøkelsene. Ved et negativt resultat må man behandle pasienten ut fra klinikken alene. Aggressiviteten i behandlingen og tidspunktet for start av behandling hos de som tester positivt må baseres på en vurdering av pasientens totalrisiko: slektsanamnese, lipidverdier, blodtrykk, røykestatus osv. må legges til grunn. Som hovedprinsipp skal alle ha livslang kolesterolsenkende medikamentell behandling.