Arvelige porfyrier er en gruppe sjeldne sykdommer. Hver av de ulike porfyrisykdommene skyldes nedsatt aktivitet i ett av enzymene i hemesyntesen. Nedsatt enzymaktivitet vil resultere i at porfyriner, som er forstadier til sluttproduktet heme, hopes opp intracellulært og skilles ut i unormale mengder i blod, urin og feces.

Normalt er det en fin balanse mellom de kravene kroppen har for hemeproteiner og produksjonen av heme. Det skilles derfor ut svært små mengder av de intermediære metabolittene, porfyriner, og porfyrinenes forstadier 5-aminolevulinsyre (ALA) og porfobilinogen (PBG). Dersom kroppen har behov for større mengder hemeproteiner, vil det hos personer med normal enzymaktivitet ikke skilles ut mer porfyriner enn vanlig. Hos personer med nedsatt enzymaktivitet for et av enzymene i hemesyntesen, kan økt etterspørsel føre til en ubalanse i hemesyntesen og opphoping av porfyriner og forstadiene intracellulært. Når overskuddsproduktene skilles ut, vil det dannes et mønster som er karakteristisk for den enkelte enzymfeil. 

De ulike porfyriene kan inndeles alt etter i hvilket organ overproduksjonen av porfyrinen skjer: Lever (hepatisk porfyri) og røde blodlegemer (erytropoietisk porfyri). En annen måte å gruppere porfyriene på er etter hvilke symptomer de ulike porfyrisykdommene kan gi. To hovedtyper av symptomer finnes:

1. Anfall med akutte symptomer (magesmerter/ nevrologiske-/ psykiske symptomer).
2. Unormal lysømfintlighet (blemmer/sår eller unormalt lett "solforbrenning" av huden). 

De hyppigst forekommende porfyrier i Norge er akutt intermitterende porfyri (AIP) og porfyria cutanea tarda (PCT). PCT opptrer i ulike former: Familiær PCT, sporadisk PCT, og sekundær PCT. AIP og den familiære formen for PCT arves begge autosomalt dominant slik at det er 50% risiko for barn å arve en mutasjon dersom en av foreldrene har mutasjonen.

I de fleste tilfeller har pasienter med AIP og bærere av anlegget for AIP (latent porfyri) en 50% aktivitetsreduksjon i enzymet porfobilinogen deaminase (PBGD). Ved økt etterspørsel etter heme vil den reduserte enzymaktivitet utgjøre en flaskehals i produksjonskjeden. Økende mengder ALA og PBG vil hopes opp. Det er svært uvanlig med sykdomsutbrudd før puberteten og de fleste anleggsbærere forblir symptomfrie hele livet. Klinisk manifest sykdom opptrer hos 10 – 20% av anleggsbærere, og det er flere kvinner enn menn som opplever sykdomsutbrudd. Sykdomsutbrudd kan framkalles av en rekke medikamenter, alkohol, steroider, infeksjoner, slanking og faste. Mekanismene bak sykdomsutbrudd er ikke endelig avklart, men det kan se ut som aktivering av cytokrom P₄₅₀ er en fellesnevner.

PCT skyldes en defekt i enzymet uroporfyrinogen dekarboksylase. Familiær PCT kan sees hos yngre voksne, mens ervervet PCT i all hovedsak opptrer sporadisk hos godt voksne, oftest i forbindelse med utløsende faktorer som alkohol, østrogener eller medikamenter. Hudmanifestasjonene ved kutane porfyrier skyldes opphoping av porfyrinderivater i huden. Når porfyriner avsettes i huden og utsettes for sollys, skjer det en fotokjemisk reaksjon som forårsaker hudskader.

Diagnostikk ved porfyri bygger på kliniske symptomer, familieanamnese og laboratorieprøver. All diagnostikk er samlet til Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS) ved Haukeland Universitetssykehus.

Klinikk

• Akutte symptomer, hudsymptomer eller begge deler?
• Kjent porfyri i familien?
• Rødfarget urin?

Laboratorieprøver

Prøvemateriale ved initial utredning av porfyri:

• 20 mL morgenurin
• 5g feces
• 10 mL Heparinblod
• 10 mL EDTA blod

 
Alt pakkes i aluminiumsfolie (unngå lys)

Ledsages av kliniske opplysninger (på egen rekvisisjon, som også ligger på www.napos.no).
 

Ut fra de kliniske opplysningene kan så laboratoriet bestemme hva som bør rekvireres. Det vil derfor alltid være viktig å sende prøvematerialet til laboratoriet på Haukeland ledsaget av kliniske opplysninger der en spesielt legger vekt på få frem hvilke symptomer pasienten har, når symptomene opptrer (i forbindelse med visse medikamenter, stress, sult, alkohol etc.) og om det er kjente tilfeller av porfyri i familien.          

1. Screening

• Porfyriner og forstadier til porfyriner(ALA og PBG) i urinprøve

2. Supplerende prøver

• Porfyriner i fecesprøve
• Enzymanalyser
• Porfyriner i erytrocytter
• Porfyriner i plasma
• DNA-analyser