Pyelonefritt

Sist oppdatert: 09.02.2024
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.15
Forfattere: Liv Hesstvedt og Birgitte Stiksrud
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Definisjon

Infeksjon i nyrebekken og nyreparenkym, der man deler inn i kompliserte og ukompliserte pyelonefrittermed litt ulike behandlingsanbefalinger.

 

Med ukompliserte pyelonefritter menes pyelonefritter hos kvinner < 65 år, ikke gravide, pasienter uten urologiske anomalier, fremmedlegemer (kateter eller stenter) og uten behov for kirurgisk intervensjon.

 

Komplisert pyelonefritter derimot menes pyelonefritter hos menn i alle aldre, kvinner >65 år, tilstedeværelse av sepsis (qSOFA-skår/SIRS), pasienter med funksjonell/anatomiske forstyrrelser i urinveiene, hos pasienter med diabetes mellitus, immunsvikt ellercytostatikabehandling og hos gravide.

 

Etiologi

I over 90% av tilfellene skyldes infeksjonen gramnegative intestinale tarmbakterier (Escherichia coli, Klebsiella, Proteus m.fl.), sjeldnere finnes Staphylococcus saprophyticus, enterokokker og gruppe B streptokokker.

 

Disponerende faktorer

  • Urinveisobstruksjon
  • Steindannelse
  • Resturin, refluks
  • Misdannelser/blæredivtertikler
  • Diabetes mellitus

Klinikk 

Mest vanlig er allmensymptomer med feber, kvalme, smerter i lumbalregion/flanker og ”bankeømhet over nyrelosjer”. Dysuri og pollakisuri er vanlig, men ikke alltid tilstede eller mindre uttalt enn ved isolert cystitt.

Diagnostikk 

Ved kateterassosiert pyelonefritt skal alltid inneliggende kateter fjernes/skiftes før evt. urinstix eller urinprøve tas.

 

Urinstix

En positiv urinstix uten klassiske pyelonefritt symptomer har lav positiv prediktiv verdi for en UVI. Må derfor tolkes med forsiktighet. Positiv nitritt er bare positiv ved coliforme bakterier.

 

Mikroskopi

Pyuri. Hvite blodlegemesylindre eller kornede sylindre taler for pyelonefritt. Rikelig med plateepitel tyder på forurenset prøve og ny, korrekt tatt urinprøve bør tilstrebes.

 

Dyrkning av urin

Urin til dyrkning på sterilt glass. Hvis prøven ikke leveres samme dag, bruk glass tilsatt borsyre. Tilstreb god prøvetakning, se «Prøvetakning» i Brukerhåndbok i mikrobiologi, OUS. Midtstrømsprøve og kateterprøve: signifikant mengde >10 000 cfu/ ml (for inntil 2 mikrober). Blærepunksjon: all vekst, dvs >100 cfu/ml oppfattes som signifikant (for inntil 3 mikrober). Svar på resistensbestemmelse kommer vanligvis innen 2-3 døgn, kompliserte prøver kan ta lenger tid.

 

Blodprøver

Høy CRP økt antall hvite og nøytrofile er vanlig.

 

Blodkulturer

Bør alltid tas

 

Radiologi

Ultralyd urinveier kan gjøres for å avdekke obstruksjon i urinveiene/hydronefrose og evt. behov for å avlaste nyrebekkenet med ekstern drenasje (nefrodren). CT urinveier/nyrer vurderes ved treg klinisk respons; mistanke om kompliserende perinefrittisk abscess eller stenproblematikk.

Behandling 

Se også Nasjonal faglig retningslinje publisert av Helsedirektoratet for ukomplisert og komplisert pyelonefritt

 

Empirisk standard regime for både komplisert og ukomplisert pyelonefritt (se definisjon under Bakgrunn) ved mistenkt sepsis starter man fortrinnsvis med ampicillin og aminoglykosid. Ved alvorlig kronisk nyresykdom med GFR < 30 ml/min bør gentamicin ikke gis og cefotaksim er 1. valg ved empirisk behandling. Gentamicin skal ikke gis til gravide i 2 eller 3. trimester da det kan påvirke barnets hørsel.

 

Kinoloner bør forbeholdes pasienter med penicillinallergi da det er resistensdrivende.

 

Ved rask klinisk respons og ukomplisert forløp kan man ofte i løpet av 2 - 3 døgn foreta dosereduksjon og evt. overgang til p.o. behandling.

Det mangler studier på optimal behandlingsvarighet med betalaktamer, men 7 dagers behandling kan vurderes om pasienten er hemodynamisk stabil og afebril siste 48 timer. Generelt vil samlet behandlingstid på 7 - 10 dager oftest være tilstrekkelig ved ukomplisert pyelonefritt, men ved en komplisert infeksjon kan det bli nødvendig med 10 - 14 dager behandling. Gravide bør behandles i 10 - 14 dager.

 

Medikamenter

Dosering

Varighet

Kommentar

Empirisk standardregime ukomplisert og ukomplisert pyelonefritt

Ampicillin

+ Gentamicinb

eller

cefuroksim

eller

cefotaksim

1-2 g x 4a

6 mg/kg x 1

1,5 g x 3c

 

1 g x 3

3-5 dager

Dosereduksjon ved god klinisk respons, særlig ved redusert nyrefunksjon

Ved penicillin straksallergi

Ciprofloksacin

400 mg x 2 i.v. eller 500 mg x 2 p.o.

Kvinner 7 dager, menn 14 dager

Ved mistanke om ESBL-produserende bakterier

Ertapenem

1 g x 1 i.v.

Komplisert pyelonefritt: Overgang til p.o. behandling med kjent mikrobe og resistensmønster

Trimetoprim-sulfametoksazol

 

Amoksicillin

Amoksicillin/klavulansyre

Ciprofloksacin

2 tabletter x 2

 

750 mg x 3

500 mg/125 mg x 4

500 mg x 2

Kvinner 10 dager, menn 14 dager

Ukomplisert pyelonefritt: Overgang til p.o. behandling med kjent mikrobe og resistensmønster

Pivmecillinam

Amoksicillin

Amoksicillin/klavulansyre

Trimetoprin-sulfametoksazol

Ciprofloksacin

400 mg x 4

750 mg x 3

500 mg/125 mg x 4

2 tabletter x 2

500 mg x 2

Minimum 7 dager

Minimum 7 dager

Minimum 7 dager

Minimum 7 dager

Minimum 5 dager

Obs. iatrogen karnitinmangel

a I Nasjonal veileder er Ampicillin dosen angitt som 1g x 4. Nordicast anfører derimot høyere normaldosering, nemlig 2 g x 4 på bakgrunn av at enterobacteriales forutsetter høyere dosering. Enterokokker forutsetter normal dosering, men også 2 g x 4.

bIkke aminoglykosider ved GFR < 30 mg/L. Dosering av gentamicin hos normalvektige pasienter (KMI < 25) baseres på faktisk vekt (KMI < 25). Dosering hos pasienter med overvekt (KMI >25) eller fedme baseres på Adjusted Bodt Weight (ABW). Konsentrasjonsbestemmelse av antimikrobielle midler

cI Nasjonal veileder er cefuroksim dosen angitt som 750 mg x 3. Nordicast anfører derimot høyere normaldosering, nemlig 1,5 g x 3, på bakgrunn av at Enterobacteriales forutsetter høyere dosering.

Oppfølging og kontroll 

CRP, leukocytter og kreatinin etter 1 uke hvis ikke normalisert ved avsluttet terapi. Pasienter med residiverende urinveisinfeksjoner, ved mistanke om anatomiske anomalier i urinveiene inkl prostatahypertrofi, nyreskade eller vedvarende resturin bør henvises urolog ved utreise. Kvinner kan evt henvises urogynekolog. Urologisk utredning (ultralyd/urografi evt. cystoscopi og henvisning til urolog) hos alle pasienter ved 2. gangs øvre urinveisinfeksjon og ved tegn til nyreskade.

Meldingsplikt ved påvist tilfelle (ESBL-produserende stammer og andre multiresistente mikrober) 

Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via https://klinikermelding.fhi.no; husk å printe to papirkopier hvorav én sendes i posten til Bydelsoverlegen (evt til Kommuneoverlegen hvis pasienten bor utenbys) og én scannes i journalen. Alternativt kan meldingsskjema fylles ut i DIPS med papirkopier i posten til hhv. MSIS og Bydelsoverlegen (evt til Kommuneoverlegen).