Anti-GBM (ANTI-GLOMERULUS-BASALMEMBRAN)

Utredning ved mistanke om glomerulonefritt med eller uten lungeblødning.

Anti glomerulus-basalmembran (Anti-GBM) sykdom er en av tre hyppigste årsaker til «Rapid Progressiv» Glomerulonefritt (RPG). Noen pasienter kan ha relativt moderat sykdom, men ubehandlet kan det raskt utvikle seg til fulminant nyresvikt.

Sykdommen er forårsaket av direkte patogene autoantistoffer som angriper basalmembran i nyrer og/eller lunger. Hovedangrepspunktet til disse antistoffene er NC1 domene i alfa-3 kjeden av type IV kollagen, som er dominerende i alveolenes- og glomerulus- basalmembran. Anti-GBM kan også være rettet mot andre alfa-kjeder (alfa-5 og alfa-4) i tillegg til alfa-3, og en sjelden gang eksklusivt mot andre alfa-kjeder (disse sjeldne variantene detekteres ikke med EliA testen).

Utførelse:

Analyse for GBM utføres på to måter for å oppnå optimal sensitivitet og spesifisitet.

1. Indirekte immunfluorescens, IIF
2. Enzyme linked immuno Assay, EliA

Anti-GBM ved IIF påviser antistoffer i pasientens serum mot nyrevev fra menneske eller primater. Analysen har høy positiv prediktiv verdi, men lav negativ prediktiv verdi hvis pretest sannsynligheten for nyresykdom er stor (eks. negativ ved høye antistofftitere pga prozone effekt).

Metode:

Indirekte fluorescensteknikk med nyrevev fra ape.

Svarutgivelse:

Negativt eller positivt.

Ved EliA-teknikk brukes humant rekombinant α3 fra type (IV) kollagen som antigen. Metoden har en sensitivitet på 95-100% og spesifisitet på 91-100%.

Referanseområde EliA:

• Negativ < 7 U/ml
• Tvilsomt Positiv 7 – 10 U/ml
• Positiv > 10 U/ml

Vurdering:

Serologisk testing for anti-GBM er en raskere og mer skånsom metode (ift nyrebiopsi), for å utrede anti-GBM sykdom. 10-50% av pasientene med anti-GBM kan være ANCA positive. Samlet har testene en høy sensitivitet og spesifisitet.

1 ml serum. Oppbevares kjølig, kan sendes med vanlig post.

Lipemisk, hemolysert eller kontaminert prøve kan gi unøyaktige resultater og analyseres ikke.