Sikkerhet for helsepersonell ved antatt bruk av eksplosiver

Helsepersonell skal følge risikovurderinger knyttet til strukturelle skader på bygninger og mulighet for sekundæreksplosjoner, udetonerte ladninger (IED) og forsettlig spredning av C/B/R-agens. Som hovedregel skal skadestedsområdet klareres av politiet før helsepersonell starter livreddende behandling og evakuering av skadede (se «sikkerhet på skadested, Helse, miljø og sikkerhet (HMS) for innsatspersonell (Sikkerhet på skadested)).1

I forbindelse med bruk av eksplosiver er spesielt tre forhold viktige

1. Større eksplosjoner kan gi strukturell skade av bygninger, broer og annen infrastruktur med påfølgende risiko for skade som følge av fallende bygningsmateriell eller at bygninger eller strukturer raser sammen.
2. Det har ved forsettlig bruk av eksplosiver enkelte ganger vært utplassert flere ladninger: En som sprenges primært, og en (eller flere) utplassert i nærheten av den første, som sprenges etter at hjelpemannskapene har kommet til stedet i den hensikt å skade flest mulig av disse.
3. Selvmordsbombere kan være utstyrt med flere separate sprengladninger, og det er ikke sikkert at alle har detonert i forbindelse med den første eksplosjonen. Antatte gjerningspersoner skal derfor ikke røres før situasjonen er avklart av eksperter på eksplosiver (primært politiets bombegruppe).

Pasientevakuering fra skadested skal foretas raskt for å redusere tiden hjelpepersonell må oppholde seg i et potensielt farlig område.

Undersøkelse og behandling skal ta høyde for at det kan foreligge både primærskader (trykkbølgeskader), sekundærskader (fra gjenstander, splinter), tertiærkader (traumer fra treff mot bygningsstrukturer) og kvartære skader (brannskader, knusningsskader).

Akuttinnleggelse bør skje ved regionalt traumesenter.