Vancomycinbehandling

21.09.2021Versjon 1.3Forfatter: Marianne Westberg

Vancomycinbehandling 

Vancomycin benyttes regelmessig i ortopedisk infeksjonsbehandling, hyppigst for protese- og implantatinfeksjoner, enten i kombinasjon med andre antibiotika i påvente av resistensbestemmelse eller etter påvist mikrobe og kjent resistens. 

 

Ved krevende problemstillinger og positivt dyrkningsvar med resistensbestemmelse kontaktes på dagtid gjerne infeksjonsmedisinsk konfereringsvakt (Tlf 469 20 697). På vakttid diskuteres med infeksjonsmedisinsk bakvakt.

 

Rutiner for dosering: Vurder alvorlighetsgrad, alder, nyrefunksjon og interagerende medisiner.

Standard dose: 15-20 mg/kg x 2 dgl. Doser til nærmeste 250 mg. Pasient med vekt 70 kg; 1 g x 2 dgl. Første (og annen) dose skal være full dose uansett. Kontroller første serum bunnverdi like før 4. dose. Bunnverdi er anbefalt til 15-20 mg/ml. Videre dosering etter speil. Unngå stor doseøkning. Ved stabil situasjon kontrolleres kreatinin og bunnverdi daglig. NB! Pas.skal være godt hydrert. Dette er en utfordring hos nyoperert pasienter med eksempelvis blodtap og dehydrering. Vurder 1000 ml Ringer iv ved siden av første dager postoperativt. Seponere NSAIDs og etoricoxib (Arcoxia). Vurder behovet for angiotensin 2-blokkere.

 

Vancomycinrelatert nyresvikt: Definert som 50% økning i kreatinin utgangsverdi, eller 50% fall i kreatininclearence. Skyldes økt oksiditativt stress i proksimale tubuli og Henles sløyfe med påfølgende cellenekrose. Forekomst angitt i litteraturen til 5-7%, men i praksis et betydelig problem. Oftest eldre, alvorlig syke ved kombinasjon med andre nefrotoksiske midler (se over). Nyremedisinsk bakvakt kontaktes. Selv ved vancomycin-indusert komplett nyresvikt, er utsiktene for full remisjon gode.