Førerkort og sykdom

Dette er et meget følelsesladet emne. Vi er imidlertid pålagt en kontrollfunksjon med meldeplikt til Fylkeslegen. Grunnregelen er: "Ingen må kjøre bil eller annet kjøretøy dersom man på grunn av tretthet, sykdom eller medikamentbruk ikke er skikket til å kjøre på en trygg måte. Dette er ditt ansvar, og er du i tvil, kan du plikte å oppsøke lege for undersøkelse hvis helsesvekkelsen har vart 6 måneder eller mer.

Dersom legen finner at du ikke fyller helsekravene, plikter legen å gi melding om det til helseavdelingen hos fylkesmannen. Du må innlevere førerkortet ditt til politiet. Selv om melding ikke sendes, er kjøring likevel ikke tillatt så lenge den svekkede tilstanden varer.¹

Legen kan ha meldeplikt til Fylkeslegen ved en rekke tilstander, bl.a. bevissthetstap, rus (både alkohol og illegale rusmidler), bruk av sederende legemidler, slag, noen hjertekarsykdommer, diabetes mellitus og demenstilstander.

Dokumentet er ikke en fullverdig referanseliste over tilstander der pasienter skal frarådes å kjøre bil eller der Fylkeslegen skal informeres. På hjemmesiden til Hdir finner man en omfattende veiledning, søk etter "førerkort".

Gruppe 1: Kl. A1 - lett motorsykkel, Kl. A – motorsykkel, Kl. B - personbil, varebil, inntil 3,5 tonn og høyst 8 passasjerplasser, Kl. S – beltemotorsykkel (snøscooter), Kl. M kode 145 og 146 – tohjuls (vanlig) moped, Kl. M kode 147- mopedbil ("småbil" registrert som moped), Kl. T – traktor

Gruppe 2: Kl. C1 - lett lastebil, inntil 7,5 tonn; Kl. C – lastebil, over 7,5 tonn)

Gruppe 3: Kl. D1 – minibuss, Kl. D – buss, Kjøreseddel for persontransport*, Kompetansebevis for utrykningskjøring

Alminnelig førerkort (Gruppe 1)

Det kreves helseattest hvis pasienten svarer positivt på et av følgende spørsmål:

1. Anfallsvis hjernefunksjonsforstyrrelser, inkl. epilepsi, synkoper, TIA
2. Alvorlig sinnslidelse
3. Alkohol/rusmiddelmisbruk
4. Medikamentbruk som reduserer årvåkenhet
5. DM, både IDDM og tablettbehandlet NIDDM
6. Symptomgivende hjertesykdom

Gruppe 2 og 3: alltid legeattest.

Bevissthetstap: mange årsaker til tap av bevissthet, viktigst med anamnese, og dokumentasjon av hendelsesforløpet, helst med vedlegg av ambulansejournal eller liknende. Det skilles mellom bevissthetstap, og annen akutt sykdom (som f. eks infeksjon) som årsak til bevissthetstapet.

4.1 Forskriftens krav

Kl. A, B, M, S eller T (gruppe 1), vedlegg 1 § 2 nr. 3: "Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) må ikke ha forekommet i løpet av de siste 12 måneder."

Kl. C1, C (gruppe 2), vedlegg 1 § 3 nr. 4: "Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) må ikke ha forekommet, og medikamentell forebyggelse av anfall ikke ha vært i bruk eller ansett nødvendig, de siste 10 årene."

Kravet om at det ikke skal være ansett nødvendig med medikamentell anfallsprofylakse, er nytt og innført ved tilpasning til EUs førerkortdirektiv.

Kl. D1, D mv. (gruppe 3), vedlegg 1 § 4 nr. 1: " Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) må ikke ha forekommet etter fylte 18 år."

Et anfall hos en 17 åring medfører således ti års karenstid, mens anfall hos en 18 åring diskvalifiserer livet ut.

Følgende pasientgrupper kan få skriftlig advarsel mot å kjøre bil i en periode: (Gruppe 1)

• TIA: 2-4 uker karenstid
• Ustabil angina, AMI (ca. 2-4 uker karenstid)
• Medikamenter: Diazepam >10 mg dgl/Oxazepam >30 mg dgl/ Paralgin forte dgl. (obs kombinasjoner): sannsynlig uskikket.
• Alkohol/narkotika/sedativa (kronisk rusmisbruk /avhengighet) helseforskriftene til førerkort er vanligvis ikke oppfylt til noen klasser.

Dersom tilstanden må antas å vare, eller har vart, mer enn 6 måneder, utløses meldeplikten etter Helsepersonellovens § 34 jf. forskrift 13.07.1984.