Farmakologiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Karbamazepin

Sist oppdatert: 07.02.2023
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Karbamazepin (Tegretol®, Trimonil®) er et antiepileptikum med godkjent indikasjon til pasienter med epilepsi, bipolar lidelse, trigeminusnevralgi, nevralgiske smerter, samt som krampebeskyttelse ved alkoholabstinens.

 

For mer informasjon om forhold som kan påvirke serumkonsentrasjonen se under avsnittet "Annet".

Indikasjon 

Serumkonsentrasjonsmåling kan være aktuelt ved:

  • Terapikontroll (som sammenligningsgrunnlag ved planlagt langvarig behandling)
  • Manglende effekt/tap av effekt
  • Mistanke om bivirkninger
  • Interaksjoner (legemidler, kosttilskudd, røyking)
  • Vurdering av medikamentetterlevelse
  • Mistanke om forgiftning eller overdosering
  • Endret organfunksjon (lever-/nyre-/hjertesvikt, GI-kirurgi)
  • Kjente/mistenkte farmakogenetiske varianter av betydning
  • Spesielle populasjoner: eldre, barn, gravide, avvikende kroppsstørrelse
  • Dokumentasjon ved bruk av doser utenfor anbefalt område

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse:
Blodprøven tas medikamentfastende (dvs rett før neste ordinære doseringstidspunkt) og når konsentrasjonen er i likevekt (5 halveringstider etter oppstart eller doseendring). Steady state plasmakonsentrasjonen for karbamazepin nås innen 1-2 uker.

 

Prøvetaking:

Minimum 0,5 ml serum, 1 ml når det bestilles flere analyser.

Serumrør uten gel: Prøven sentrifugeres (etter minimum 30 min) og avpipetteres innen 2 timer.

Serumrør med gel: Prøven sentrifugeres etter 0,5-2 timer.

 

Serum settes i kjøleskap ved oppbevaring over natten.


Svartid:
Vanligvis samme dag som mottak i laboratoriet.

Referanseområde 

15-45 µmol/L (ved indikasjon epilepsi)
Noe egentlig referanseområde ved bipolar sykdom er ikke definert.

Tolkning 

Verdier over referanseområdet: kan skyldes langsom omsetning i CYP-systemet pga. interaksjoner og/eller genetiske forhold, høy dose og kort tid mellom siste dose og prøvetaking.
Verdier under referanseområdet: kan skyldes dårlig etterlevelse, hurtig metabolisme i CYP-systemet pga. genetiske forhold og/eller interaksjoner, lav dose og lang tid mellom siste dose og prøvetaking.

Analytisk variasjon 

Annet 

Farmakologiske data:
Absorbsjon:
Tabletter: Relativt langsom og nærmest fullstendig. Maks. plasmakonsentrasjon (Cmax) nås innen 12 timer.
Depottabletter: Cmax nås innen 24 timer og er 25% lavere enn for tabletter i samme dose. Ingen signifikante forskjeller i Cmin mellom de to formuleringene. Biotilgjengeligheten er ca. 15% lavere enn for tabletter.
Mikstur: Cmax nås innen 2 timer.
Stikkpiller: Ca. 25% lavere absorpsjon enn for tabletter. Cmax nås innen 12 timer. En svak nedgang i Cmax og Cmin sammenlignet med tabletter.

Metabolisme:
Nesten fullstendig i leveren der epoksidveien er viktigst. CYP 3A4 er det viktigste enzymet i dannelsen av den aktive metabolitten karbamazepin-10,11-epoksid. Flere metabolitter påvist. De viktigste metabolittene er 10,11-transdiolderivat og dets glukuronider.

Eliminasjon:
Hovedsakelig i metabolisert form i urinen (72%) og feces (28%). Barn kan behøve høyere doser karbamazepin (i mg/kg) enn voksne pga. økt eliminasjon av legemidlet. Ikke endret kinetikk for eldre. Det er ikke vist hvordan kinetikken til karbamazepin endres hos pasienter med svekket nyre- eller leverfunksjon.
T 1/2 ved engangsdosering ca 36 timer. Ved langtidsbehandling synker halveringstiden til 16-24 timer pga. enzyminduksjon. Ved samtidig behandling med andre enzyminduserende antiepileptika vil halveringstiden ytterligere forkortes til ca 9-10 timer.

Utvalg av interaksjoner som påvirker serumspeil av karbamazepin:
Verapamil - økt konsentrasjon av karbamazepin (gjennomsnittlig 1,5 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av verapamil, økt risiko for terapisvikt.
Diltiazem - økt konsentrasjon av karbamazepin, økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av diltiazem, økt risiko for terapisvikt.
Ketokonazol - økt konsentrasjon av karbamazepin (gjennomsnittlig 1,3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av ketokonazol, økt risiko for terapisvikt.
Vorikonazole - økt konsentrasjon av karbamazepin, økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av vorikonazol, økt risiko for terapisvikt. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Vfend.
Isoniazid - økt konsentrasjon av karbamazepin (2-4 ganger i kasuistikker), økt risiko for levertoksisitet og andre toksiske effekter.
Karbamazepin har en rekke andre interaksjoner i tillegg til de ovennevnte.

Karbamazepin er i tillegg en CYP 3A4 induktor og påvirker omsetning av en rekke andre legemidler.

For utfyllende informasjon om legemidlet se:
Preparatomtaler: www.legemiddelverket.no
Interaksjoner: www.interaksjoner.no