ABO- og RhD-typing

• forut for alle blodtransfusjoner
• i situasjoner der det forventes at pasienten kan få behov for blodtransfusjon (forut for operasjoner, biopsitaking osv.)
• hos gravide fra 6 ukers graviditet

Sammen med direkte antiglobulin test (DAT) i navlestrengsblod fra barn av RhD-negative mødre, barn av mødre med blodtype O, og fra barn av mødre hvor det er påvist irregulære antistoffer under svangerskapet.

For vurdering av behovet for "RhD-profylakse" hos alle kvinner som undergår spontan eller provosert abort.

Ved krav om kjent blodtype for studier/opphold i utlandet (be ev. i tillegg om svar på engelsk).

ABO-systemets antigener finnes på erytrocytter og på de fleste kjerneholdige celler. Et individ har enten A eller B-antigenet (blodtype A eller B), begge antigenene (blodtype AB) eller ingen av dem (blodtype O). Individet har naturlig forekommende antistoffer mot det eller de antigenene det mangler. De naturlig forekommende antistoffene i ABO-systemet er ofte biologisk aggressive. Derfor skal det alltid være ABO-forlikelighet ved transfusjon.

Rh-systemets antigener finnes bare på erytrocytter. Det er mange antigener i Rh-systemet, men til vanlig typer man bare på D-antigenet, som er det sterkeste antigenet i systemet (d.v.s. det antigenet som oftest gir opphav til dannelse av antistoff), og det viktigste blodtypeantigenet utenom ABO-systemet. Alle som har D-antigenet kalles RhD positive. Alle som mangler D-antigenet kalles RhD negative. Antistoff mot D-antigenet (anti-D) er ikke naturlig forekommende hos RhD-negative individer, men vil først opptre etter immunisering.

ABO og RhD-typing hører alltid sammen.