Risikovurdering, deteksjon, prøvetaking, farlig gods

Kjemikalier (C) gir vanligvis akutte symptomer innen kort tid etter eksponering.

• Unntak er hudgasser, lave konsentrasjoner av flussyre og lite vannløselige gasser (kan trenge dypt ned i lungene og gi symptomer etter flere timer). Eksponering kan også forårsake helseskade over tid (f.eks. løsemidler, tungmetaller, asbest o.a.). For kjente stoffer gir internasjonale retningslinjer (AEGL – Acute Exposure Guideline Levels) viktig informasjon om sannsynlige skadeeffekter.1

Biologiske agens (B) gir vanligvis ingen akutte symptomer umiddelbart etter eksponering

• Unntak er f.eks. bakterietoksiner som i sjeldne tilfeller gir sykdom kort tid etter aerosoleksponering eller inntak.2

Stråling (RN) gir vanligvis ingen akutte symptomer

• Unntak: svært høye stråledoser ( > 2-3 Gy) gir akutte symptomer (kvalme, oppkast, diaré, rødlig hud/erytem og blodtrykksfall) de første timene etter eksponering. Tidspunktet for start av disse «prodromalsymptomene» (tidlige karakteristiske symptomer, Akuttbehandling og oppfølging etter radioaktiv bestråling (Vurdering av pasienter med akutt strålesyndrom)) og styrken på dem indikerer størrelsen på mottatt stråledose.3

C-agens

• Håndholdt kjemikaliegassdetektor gir viktig informasjon hvis den benyttes innendørs, i lukkede rom eller i lukket søppelsekk/container som inneholder tilsølte klær eller oppsamlet væske.
• Håndholdt kjemikaliegassdetektor kan gi upålitelig informasjon utendørs når den benyttes i områder uten høye luftkonsentrasjoner.4

• NB! Utfør ALDRI deteksjon nær trykksatte beholdere som lekker - eksplosjonsfare! (Se Helse, miljø og sikkerhet (HMS) for innsatspersonell (Sikkerhet på skadested), sikkerhetsavstand). [1D]

B-agens

• Pulverbrev kan i liten grad analyseres på stedet (se Risikovurdering, deteksjon, prøvetaking, farlig gods (Håndtering av pulverpakkehendelser (pulverbrev) – innsatspersonell)).

• Eksponerte skal følges opp medisinsk inntil tilstanden er avklart, syke personer skal innlegges i sykehus for sikker diagnostikk. Ved mistanke om tilsiktet spredning av B-agens i et geografisk område bør det tas miljøprøver. Laboratorieanalyser skal skje iht. etablerte rutiner (se Risikovurdering, deteksjon, prøvetaking, farlig gods (Prøvetaking på skade- eller hendelsessted (miljøprøver))). [1D]

RN-agens

• Dose/doseratemåler (f.eks. en Automess) og persondosimeter gir pålitelig informasjon hvis de brukes riktig. Apparatene kan måle gammastråling fra ulike strålekilder, samt alfa- og betastråling hvis ekstra probe tilkobles, men nøytronstråling fra kjernefysiske reaksjoner kan ikke måles med denne type apparater.
• Doseratemåler brukes til å måle doseraten («strålestyrken») i et område og til å bekrefte fravær av radioaktiv forurensning på et objekt eller en person.

• Persondosimeter skal brukes av brann- og redningsvesenet og annet spesialpersonell som yter innsats nær hot zone for å varsle om forhøyede strålenivåer. De persondosimetrene som vanligvis brukes av innsatspersonell gir både verdi (alarm) på effektiv dose og på doserate (se Strålegrenser for innsatspersonell (Anbefalte alarmgrenser)). [1D]

Eksplosiver (E)

• Eksplosivmeter kan påvise forhøyede konsentrasjoner av eksplosive gasser. Benyttes av brann- og redningsvesenet.

Eksempler på deteksjonsutstyr i helsetjenesten, blant nødetater og forsterkningsressurser

Tabellen er ikke uttømmende. Annet deteksjonsutstyr med tilsvarende bruksområde og kvalitet er kommersielt tilgjengelig. Det er ulik tilgang på utstyr i ulike deler av landet.

Prøvetaking og analyse av ukjent agens er viktig for pasientbehandling (sykehus), smittebegrensing (kommunelegen), HMS på skadested (nødetater) og etterforskning (politi).

Følgende rutiner anbefales for miljøprøvetaking (væske, jord, gass, fast stoff), [1D]

• Behov for prøvetaking skal vurderes av politiets innsatsleder og ansvarlige fagmyndigheter. Innhent ekspertråd om beskyttelse og prøvetaking ved den minste tvil om dette (Nasjonale CBRNE rådgivingstjenester og fagmyndigheter ). Kontakt laboratoriet som skal motta prøven så tidlig som mulig, helst før prøvetaking.
• Prøvetaking av mulig eksplosivt materiale skal kun gjøres av politiets bombegruppe. Øvrige prøver tas normalt av brannvesenet. Politiet sørger for frakt til laboratorium.

• Prøvemateriale som inneholder kjemikalier (fast/flytende/gassform) eller biologiske agens (væske/pulver/luftprøver) skal analyseres ved FHI eller FFI, avhengig av hvilke stoffer som mistenkes. Kontakt fagmyndigheter for rådgivning (Nasjonale CBRNE rådgivingstjenester og fagmyndigheter ).
• Prøvemateriale som kun inngår i politietterforskning skal normalt analyseres i regi av KRIPOS.
• Ved mistanke om en forsettlig handling bør prøvetakeren screene prøvematerialet med en doseratemåler for å påvise/avkrefte radioaktiv stråling (Strålegrenser for innsatspersonell (Beskyttelse mot intern kontaminering )).
• Hvis det er mistanke om at en prøve kan inneholder kombinerte C/B/R/E-agens skal den håndteres og analyseres etter egne rutiner hos FFI (Nasjonale CBRNE rådgivingstjenester og fagmyndigheter ).
• Prøver til mikrobiologisk laboratoriediagnostikk (humant prøvemateriale); se Biologiske hendelser – vurderinger og tiltak (Prøvetaking for mikrobiologisk diagnostikk (syk pasient))
• Analyse av humant prøvemateriale ved C og RN-hendelser; se kap.KJEMISKE HENDELSER (C) og RADIOLOGISKE OG NUKLEÆRE HENDELSER (RN).

1. Ta hensyn til politiets etterforskningsbehov (Skadestedsorganisering ( Nødsentralenes oppgaver)) og følg rutiner for prøvetaking (se Risikovurdering, deteksjon, prøvetaking, farlig gods (Prøvetaking på skade- eller hendelsessted (miljøprøver))).
2. Påse at innsatspersonell bruker personlig beskyttelsesutstyr og vurder mulige sikkerhetstrusler.
3. Evakuer forurensede områder og bring forurensede personer til et avgrenset rent område.
4. Skru av ventilasjon i alle berørte bygninger.
5. Kontakt politiets bombegruppe (02800 – via Politiet i Oslo) og søk faglige råd (Kontakt- og varslingsrutiner ved akutte CBRNE-hendelser ).
6. Det er alltid politiet som tar stilling til om et funn av pulver er mistenkelig eller ikke.
7. Vurder hver enkelt person for synlig forurensning og dekontaminer hvis nødvendig (se Dekontaminering på skadested og utenfor sykehus (Vurdering av dekontamineringsbehov)).
8. Forbered ambulansetransport og frakt alle pasienter med fysiske symptomer til sykehus (Akuttbehandling, innleggelse, transport – oversikt (Innleggelseskriterier, registrering og oppfølging)).
9. Registrer alle eksponerte personer uten symptomer (navn og tlf.nr) før de reiser hjem.
10. Gjør konkrete avtaler med alle som reiser hjem om telefonisk kontakt dersom nye symptomer oppstår eller dersom det i ettertid viser seg å bli behov for forebyggende behandling.

• Kjøretøy som frakter farlig gods er merket med spesielle faresymboler (tabell 5 og 6). Et orange merke på en lastebil eller jernbanevogn betyr at den transporterer farlig gods.

• Tall på orange bakgrunn viser type fare (identifikasjonsnummer) som det øverste tallet og et UN-nummer (hvilket farlig stoff eller stofftype som transporteres) som det nederste tallet.
• For identifikasjonsnumrene angir normalt det første tallet den viktigste faren, tall nr. to og tre angir den sekundære faren. Samme tall gjentatt to eller tre ganger betyr at stoffet er spesielt farlig. Hvis ett siffer er tilstrekkelig til å angi den faren stoffet representerer, etterfølges det av null.

Transportmerking Kilde: Håndbok for nødetatene: Farlige stoffer – CBRNE (DSB)5

Vanlige faresymboler Kilde: Håndbok for nødetatene: Farlige stoffer – CBRNE 5