For bakgrunnsinformasjon, se bDMARDs og tsDMARDs: introduksjon og generelle prinsipper
Systemisk lupus erytematosus (SLE)
Sjøgren syndrom
Humant IgG1λ monoklonalt antistoff, spesifikt for løselig humant B-lymfocytt-stimulerende protein (BLyS, også kalt BAFF og TNFSF13B).
Blokkerer binding av løselig BLyS (B-celle overlevelsesfaktor) til dens reseptorer på B-celler. Binder seg ikke direkte til B-celler, men ved å binde seg til BLyS, hemmes overlevelse av B-celler, inkl. autoreaktive B-celler, og differensiering av B-celler til immunglobulinproduserende plasmaceller reduseres. Pasienter med SLE og andre autoimmune sykdommer har forhøyede nivåer av BLyS, og det er en sammenheng mellom BLyS-nivået i plasma og sykdomsaktivitet.
Ved bytte fra i.v. belimumab til ukentlig s.c. administrering, bør første s.c. injeksjon gis 1-4 uker etter siste i.v.-dose.
Pga. manglende studier anbefales ikke bruk ved: Alvorlig aktiv lupus i CNS, HIV, tidligere eller nåværende hepatitt B eller C, hypogammaglobulinemi (IgG < 400 mg/dl) eller IgA-mangel (IgA < 10 mg/dl), anamnese med transplantasjon av større organ, hematopoetisk stamcelle-/benmargstransplantasjon eller nyretransplantasjon.
Samtidig bruk av B-cellerettet terapi: Belimumab er ikke undersøkt i kombinasjon med annen B-cellerettet terapi, og forsiktighet må derfor utvises ved samtidig administrering.
Infusjonsreaksjoner og overfølsomhetsreaksjoner
Infeksjoner
Belimumab kan øke risiko for utvikling av infeksjoner (inkl. fatale) hos voksne og barn med lupus, inkl. opportunistiske infeksjoner. Belimumabbehandling bør ikke startes hos pasienter med aktive, alvorlige infeksjoner (inkl. alvorlige kroniske infeksjoner). Risiko ved bruk ved aktiv eller latent tuberkulose er ukjent.
Depresjon og suicidalitet
Psykiatriske lidelser som depresjon, selvmordstanker og suicidal atferd inkl. selvmord er rapportert hyppigere under belimumabbehandling.
Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML)
PML er rapportert. Legen skal være spesielt oppmerksom på symptomer som kan tyde på PML og som pasienten ikke nødvendigvis legger merke til (f.eks. kognitive, nevrologiske eller psykiatriske symptomer).
Malignitet og lymfoproliferative sykdommer
Immunmodulerende legemidler kan øke risiko for malignitet. Forsiktighet bør utvises når det vurderes belimumabbehandling ved tidligere malignitet, eller når fortsatt behandling vurderes hos pasienter som utvikler malignitet.
Se bDMARDs og tsDMARDs: introduksjon og generelle prinsipper
Spesielt for belimumab
Ved påfølgende infusjoner: Lab som angitt i tabell + ustix.
For anbefalinger, se nksr.no
Levende vaksiner. Andre immunosupressive medikamenter.
Se Vaksinasjon av voksne med revmatisk sykdom
Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller < 30 dager før behandling, da belimumab pga. sin virkningsmekanisme kan interferere med immunrespons, og klinisk sikkerhet ikke er fastslått. Effekten av vaksinering under behandling er ukjent. Begrensede data antyder at belimumab ikke i betydelig grad påvirker evnen til å opprettholde en beskyttende immunrespons ved immunisering som ble utført før behandling. Bl.a har en liten studie vist at belimumab ikke påvirker antistoffrespons på pneumokokkvaksine.10