Anemi etter fødsel

17.07.2024Versjon 1.1Forfatter: Birgitte Sanda, Sissel Oversand, Cecilie Øvland Gravdahl, Trine Lill Nyfløt, Thorbjørn Brook Steen, Gro Cecilie Havnen, Lisbeth Vesterhus

Anbefalinger 

  • Ved Hb < 10 g/dl foreslås peroralt jerntilskudd1.
  • Ved Hb < 9 g/dl med symptomer på anemi forslås intravenøs jernbehandling1.
  • Ved Hb < 7 g/dl kan blodtransfusjon vurderes på individuell basis1.

 

Erythropoietin anbefales ikke i klinisk behandling2.

Definisjon 

Den vanligste grensen for postpartum anemi er Hb < 10 g/dl2314.

Epidemiologi 

  • Den vanligste årsak til anemi i barselseng er jernmangel i svangerskapet og/eller blødning ved fødsel.
  • Andre sjeldne årsaker til anemi som for eksempel B12 mangel, folsyremangel, thalassemi og sigdcelleanemi blir ikke omtalt her.

Forekomst 

Hb < 10 g/dl første dag etter fødsel: 22 %.

Hb < 8 g/dl første dag etter fødsel: 3,4 %.

 

Generell referanse for avsnittet2.

Risikofaktorer 

  • Jernmangelanemi i svangerskapet
  • Blødning >500 ml under/etter fødsel
  • Flergangsfødende med jernmangelanemi/lave jernlagre ved tidligere svangerskap/fødsel1.

 

Se ref. nr.2567.

Behandling 

Hb bestilles til 1. eller 2. dag postpartum ved

  • Hb < 10 g/dl før fødsel
  • blødning >500 ml under/etter fødsel
  • anemisymptomer som tungpust, svimmelhet, hodepine, øresus, økt tretthet, takykardi, palpitasjoner

 

Det foreligger lite evidens for at parenteralt jerntilskudd er bedre enn peroral jerntilskudd ved anemi etter fødsel8910, men en meta-analyse fra 2018 konkluderer med at Hb 6 uker postpartum er nesten 1 g/dl høyere (ekvivalent til 1 enhet transfundert SAG) ved parenteralt jerntilskudd sammenlignet med peroralt jerntilskudd11. Sikkerhetsprofilen er funnet god og parenteralt jern har færre GI bivirkninger slik at parenteralt jerntilskudd anbefales som et alternativ til peroral jern2.

 

Det foreslås følgende36111213

  • Ved Hb < 10 g/dl foreslås jerntabletter (II-verdig jern)1.

Dosering

Duroferon Duretter®/Nycoplus Ferro-Retard® (jernsulfat) 100 mg x 2

Niferex® (ferroglycinsulfat) 100 mg x 2

Feraccru (jernmaltose) 30 mg x2.

  • Ved Hb < 9 g/dl med symptomer på anemi foreslås intravenøs jernbehandling (III-verdig jern)1.

 

Se tekst i Felleskatalogen for detaljert administrasjon av det preparatet avdelingen velger.

 

Alle er likeverdige preparater for å oppnå ønsket effekt112. Ferinject® og Monofer® har begge den fordelen at man oftest kommer til målet med en enkelt behandling. Monofer® er vist å ha en høyere forekomst av hypersensitivitetsreaksjoner enn Ferinject® (2,1% vs. 8,7%) (14). CosmoFer® har høyere risiko for alvorlig allergisk reaksjon pga. dextrankomponenten.

 

Intravenøs jernbehandling kan også være aktuelt der en vil unngå blodtransfusjon eller i sjeldne tilfeller med inadekvat gastrointestinal absorbsjon.

Dosering 

Ferinject® (jernkarboksymaltose) 1000 mg som engangsdose. En enkeltdose må ikke overskride 15 mg/kg kroppsvekt. Ytterligere 500 mg kan evt. gis etter en uke.

 

Venofer® (jernsukrose) 200 mg x 1 i tre påfølgende dager.

 

Monofer® (jernisomaltosid) 1000 mg som engangsdose. En enkeltdose må ikke overskride 20 mg/kg kroppsvekt. Ytterligere 500 mg kan evt. gis etter en uke.

 

CosmoFer® (jernhydroksiddekstran) 100-200 mg x 1 med de første 25 mg gitt som en testdose.

 

Ved Hb < 7 g/dl kan blodtransfusjon vurderes ut fra kvinnens sykehistorie og anemisymptomer. Avgjørelsen må tas på informert individuell basis (IV, III).

 

Symptomer på anemi

  • brystsmerter
  • orthostatisk hypotensjon
  • takykardi som ikke responderer på væskebehandling

 

Generell fatigue er ikke alene indikasjon for transfusjon av blodprodukter8.

Vurder å gi i.v. jern etter transfusjon da blodprodukter ikke øker ferritinnivået.

 

Blodprodukter kan ha alvorlige bivirkninger og bør kun brukes når det foreligger en medisinsk indikasjon.

 

Forskning tyder på at det er et overforbruk av blodtransfusjoner og underforbruk av jernsubstitusjonsprodukter i postpartum perioden141516.

 

Erythropoietin er i liten grad tatt i bruk i behandlingen av postpartum anemi og har ikke vist vesentlig behandlingsgevinst.

 

Det har derfor ingen klinisk betydning261718.

 

Kontraindikasjoner
Anemi uten at det foreligger jernmangelanemi.

Komplikasjoner 

  • Anemi postpartum påvirker kvinnenes morbiditet med økt infeksjonsrisiko, spesielt for urinveisinfeksjon samt endometritt og feber.
  • Nedsatt livskvalitet, spesielt økt fatigue og postpartum depresjon.
  • Alvorlig anemi gir også økt kardiovaskulær belastning.
  • Vær spesielt oppmerksom på anemi hos flergangsfødende som erfaringsmessig ender opp med lavere jernlagre etter hver påfølgende fødsel.

 

Se ref. nr. 3519.

Referanser 

1. Pfenniger A, Schuller C, Christoph P, Surbek D. Safety and efficacy of high-dose intravenous iron carboxymaltose vs. iron sucrose for treatment of postpartum anemia. J Perin Med. 2012;40:397-402.
2. Bergmann RL, Richter R, Bergmann KE, Dudenhausen JW. Prevalence and risk factors for early postpartum anemia. EJOG. 2010;150:126-31.
3. Breymann C, Bian XM, Blanco-Capito LR, Chong C, Mahmud G, Rehman R. Expert recommendations for the diagnosis and treatment of iron-deficiency anemia during pregnancy and the postpartum period in the Asia-Pacific region. J Perin Med. 2011;39:113-21.
4. Royal College of Obstetricians and Gynaecologists (RCOG). Green-Top guideline no 47: Blood Transfusions in Obstetrics 2015.
5. Milman N. Postpartum anemia I: definition, prevalence, causes, and consequences. Ann Hematol. 2011;90:1247-53.
6. Milman N. Postpartum anemia II: prevention and treatment. Ann Hematol. 2012;91:143-54.
7. Butwick AJ, Walsh EM, Kuzniewicz M, Li SX, Escobar GJ. Patterns and predictors of severe postpartum anemia after Cesarean section. Transfusion. 2017;57:36-44.
8. Markova V, Norgaard A, Jorgensen KJ, Langhoff-Roos J. Treatment for women with postpartum iron deficiency anaemia. Cochrane Database Syst Rev. 2015(8):CD010861.
9. Det danske sælskab for Obstetrikk og Gynekologi. Anæmi og jernmangel under graviditet og i puerperium. 2016.
10. Nash CM, Allen VM. The Use of Parenteral Iron Therapy for the Treatment of Postpartum Anemia. JOGC. 2015;37:439-42.
11. Sultan P, Bampoe S, Shah R, Guo N, Estes J, Stave C, et al. Oral vs intravenous iron therapy for postpartum anemia: a systematic review and meta-analysis. AJOG. 2018.
12. UpToDate. Anemia in pregnancy. 2019.
13. Bhandal N, Russell R. Intravenous versus oral iron therapy for postpartum anaemia. BJOG. 2006;113:1248-52.
14. Parker J, Thompson J, Stanworth S. A retrospective one-year single-centre survey of obstetric red cell transfusions. Int J Obstet Anesth. 2009;18:309-13.
15. Butwick AJ, Aleshi P, Fontaine M, Riley ET, Goodnough LT. Retrospective analysis of transfusion outcomes in pregnant patients at a tertiary obstetric center. Int J Obstet Anesth. 2009;18:302-8.
16. Prick BW, Steegers EA, Jansen AJ, Hop WC, Essink-Bot ML, Peters NC, et al. Well being of obstetric patients on minimal blood transfusions (WOMB trial). BMC Pregnancy Childbirth. 2010;10:83.
17. Westad S, Backe B, Salvesen KA, Nakling J, Okland I, Borthen I, et al. A 12-week randomised study comparing intravenous iron sucrose versus oral ferrous sulphate for treatment of postpartum anemia. Acta Obstet Gynecol Scand. 2008;87:916-23.
18. Wagstrom E, Akesson A, Van Rooijen M, Larson B, Bremme K. Erythropoietin and intravenous iron therapy in postpartum anaemia. Acta Obstet Gynecol Scand. 2007;86:957-62.
19. Gaynes BN, Gavin N, Meltzer-Brody S, Lohr KN, Swinson T, Gartlehner G, et al. Perinatal depression: prevalence, screening accuracy, and screening outcomes. Evid Rep Technol Assess (Summ). 2005:1-8.