Osteomyelitt

Infeksjon i beinvev. Infeksjon oppstår som følge av hematogen spredning, eksogent påført (etter traume eller kirurgi), eller ved spredning fra tilstøtende vev (sår, bløtdels- eller leddinfeksjon).

Metodebok i infeksjonsmedisin: Osteomyelitt

Inndeles i akutt og kronisk form.

• Akutt form har oftest monobakteriell årsak
• Kronisk form oftere har polymikrobiell årsak.

Den vanligste mikroben er S.aureus, ellers streptokokker, gram negative stavbakterier, mycobakterier og sopp (hos immunsupprimerte).

Hos barn kan Kingella kingae være en viktig årsak til osteomyelitt. Det kan være aktuelt å videresende prøver med mistanke om Kingella Kingae DNA til Drammen, da det er vanskelig å få denne mikroben til å vokse.

Blodkulturer:

• 2 sett (1 sett består av 1 aerob og 1 anaerob flaske). Tas før antibiotika gis.

Prøver fra beinfokus:

• Åpen eller perkutan beinbiopsi, evt synoviabiopsi eller fra subperiostalt eksudat (aktuelt hos barn). Aspirasjon fra tilstøtende ledd kan være aktuelt.

Steril teknikk, unngå sår og fistelåpninger.

Prøvetaking helst før antibiotika gis, evt. seponeres antibiotika 2-3 døgn før prøvetaking hvis klinisk forsvarlig.

Biopsi bør også sendes til histologisk undersøkelse.

Ved positiv blodkultur, samt klinisk og røntgenologisk suspekt osteomyelitt, er ikke beinbiopsi nødvendig.