AEKG

Arbeidsbelastning med registrering av EKG (AEKG) er en nyttig undersøkelse for objektivt å påvise myokardiskemi (ST-senkning på EKG), anginaterskel, arytmitendens, blodtrykksrespons under arbeid og kardial funksjon. Undersøkelsen har også betydning for å vurdere pasientens arbeidskapasitet.

Lokalisasjon av iskemiforandringer er dårlig korrelert til hvilke kar som er affisert. Det bør likevel tas 12-avlednings-EKG. V5 er den mest sensitive avledning.

Objektiv påvisning av myokardiskemi, anginaterskel og arbeidskapasitet hos pasienter med mistanke om koronarsykdom.

Til bestemmelse av pasientens arbeidskapasitet med henblikk på fysisk trening (f.eks. etter infarkt og hjerteoperasjoner).

• Akutt hjerteinfarkt (submaksimal belastning kan foretas etter ca. 5 dager).
• Ukontrollert uttalt hypertensjon med BT > 200/110 mmHg i hvile.
• Dekompensert hjertesvikt.
• Alvorlige arytmier.
• Ustabil angina pectoris.
• Akutt myoperikarditt eller endokarditt.
• Betydelig aortastenose eller betydelig utløpsgradient ved HOCM (submaksimal belastning med hyppig BT-kontroll kan utføres).
• Annet (nylig hjerneslag, uttalt anemi, akutte infeksjoner).

Rekvirering (inneliggende pasient).

Undersøkelsen meldes til Hjertemedisinsk poliklinikk og utføres av henvisende lege med assistanse av sykepleier fra poliklinikken.

Ingen spesielle forberedelser av pasienten, men bør ikke utføres etter større måltider. Pasienten kan spise en lett frokost, men skal vente med å spise middag til etter utført undersøkelse.

Pasientene skal møte oppegående med egnet skotøy (ikke tøfler!).

Undersøkelsen utføres på ergometersykkel med gradert protokoll; i de fleste tilfeller med kontinuerlig økning av belastningen med 10 W hvert minutt. Belastningen starter vanligvis på 30 W for kvinner og 50 W for menn. Ved submaksimal belastning avsluttes belastningen, hvis ikke objektive kriterier for å avbryte foreligger, vanligvis ved Borgs skala 15 (dvs. at pasienten opplever belastningen som anstrengende). Etter avsluttet belastning (restitusjonsfasen) skal EKG og BT overvåkes i 5 minutter.

Kriterier for avbrytelse

Objektive

• Alvorlige arytmier (ventrikkeltakykardi, rask atrieflimmer eller supraventrikulær takykardi).
• Utvikling av grenblokk.
• ST-senkning >4 mm.
• Blodtrykksfall på ≥10 mm Hg fra utgangsverdi / verdi ved lett belastning.
• Hypertensiv blodtrykksrespons, i.e. systolisk blodtrykk over 250 mmHg.
• Tegn til redusert perfusjon (blekhet, cyanose).
• ST-hevning i avledninger uten diagnostisk Q-takk.

Subjektive

• Økende angina pectoris.
• Økende symptomer i form av for eksempel svimmelhet eller nærsynkope.
• Økende dyspné.
• Trettbarhet, åndenød, bensmerter.

Nødvendig oppfølging ved den legen som utfører undersøkelsen.

I tillegg til EKG-funn vektlegges symptomer, total arbeidskapasitet, puls- og blodtrykksrespons.

Testens sensitivitet for påvisning av iskemisk koronarsykdom varierer fra 45 til 68 % og spesifisitet fra 72 til 90 % avhengig av populasjon som testes. Det er viktig å ta hensyn til pretest sannsynlighet / risiko for sykdom. Den diagnostiske nytte av AKG begrenses av submaksimal belastning, venstre ventrikkelhypertrofi, digitalis, grenblokk, preeksitasjon m.m.

Undersøkelsen skal beskrives i journal med angivelse av indikasjon, protokoll, belastningsnivå/-varighet, symptomer og årsak til avbrudd. Angi også maksimalpuls, blodtrykksstigning, EKG-forandringer og eventuelle arytmier.

En sjelden gang kan komplikasjoner inntreffe etter en arbeidsbelastning. Insidensen av ventrikkeltakykardi/-flimmer er 1/5000 utførte tester. I større undersøkelser er det anslått at ca. 2,4 pasienter pr. 1000 utførte undersøkelser krever innleggelse i sykehus pga. komplikasjoner.

Pasienter som får komplikasjoner i form av arytmi, vedvarende ST-depresjoner eller ST-elevasjoner skal observeres i sykehus og vurderes for angiografi.