Multiresistente bakterier

20.05.2022•Versjon 0.1

Bakgrunn

Forekomsten av bærerskap og infeksjoner med multiresistente bakterier vil sannsynligvis øke i Norge i årene fremover
Sykehjemspasienter har økt risiko for bærerskap og infeksjon med multiresistente bakterier på grunn av høyt antibiotikaforbruk, hyppigere forekomst av fremmedlegemer (for eksempel urinkateter) og dårligere motstandskraft enn yngre individer

De vanligste multiresistente bakteriene
- Multiresistente tarmbakterier (E.coli, Klebsiella, etc)
  - Ulike resistensemekanismer, der Extended Spectrum Betalactamase (ESBL) forekommer hyppigst
- Meticillin-resistente Staphylococcus aureus (MRSA)
- Vankomycin-resistente enterokokker (VRE)

Det er ikke indikasjon for screening av personell ved påvist VRE eller multiresistente tarmbakterier hos sykehjemspasienter
Det er ikke indikasjon for å sanere bærerskap med multiresistente tarmbakterier eller VRE
Ved påvisning av tidligere ikke erkjente MRSA-bærerskap eller infeksjon hos sykehjemspasienter, gjennomføres smitteoppsporing og screening av personal som angitt i MRSA-veilederen; (FHI)
MRSA-bærerskap kan forsøkes sanert som angitt i MRSA-veilederen.
Sykehjemspasienter, spesielt langtidsbeboere, skal som hovedregel ikke isoleres når det påvises bærerskap med multiresistente bakterier
- I følgende unntakssituasjoner kan kortvarig isolasjon på eget rom vurderes av sykehjemslegen
  - Multiresistente tarmbakterier og VRE
    - Ved rikelig diaré, betydelig lekkasje fra enterostomi og koloniserte sår med ukontrollerbar sekresjon
  - MRSA
    - Den første tiden etter at MRSA er mistenkt eller verifisert
    - Ved samtidig infeksjon, der en mistenker potensiale for spredning av MRSA, herunder spesielt luftveisinfeksjoner eller sårinfeksjoner med ukontrollerbar sekresjon

Infeksjoner forårsaket av multiresistente bakterier skal behandles med adekvare midler etter resistensbestemmelse
Konsulter mer erfaren kollega, teamoverlege eller infeksjonsmedisiner før en vurderer antimikrobiell behandling

Lukk