Olecranonfrakturer oppstår som regel etter direkte fall på albuen. Utgjør 10% av bruddskader i overekstremitetene. Behandlingen styres av integriteten til ekstensorapparatet og pasientens alder/funksjonsnivå.

Operativ behandling er forbundet med høy komplikasjonsrate, og uavhengig av behandlingsmetode er det vanlig med stivhet etter skaden.

Hevelse, smerter, krepitasjoner, ev. palpabelt søkk og manglende strekkefunksjon mot tyngdekraft.

Røntgen i sideplan gir som regel diagnosen.

CT brukes dersom behov for kartlegging av fraktur eller ved høy mistanke om tilleggskader.

Mayo-klassifikasjon er den mest brukte klassifikasjonen

David R. Veltre, Harry A. Hoyen, Proximal Ulna Fractures and Fracture-Dislocations, Skeletal Trauma of the Upper Extremity, Elsevier, 2022

Olecranonfrakturer kompromitterer strekkefunksjon i albuen. Ved dislokerte frakturer er operativ behandling vanligvis anbefalt. Men særlig hos de eldre er operativ behandling av disse skadene er forbundet med høy komplikasjonsrisiko (havari, behov for fjerning av osteosyntese, infeksjon). Derfor vil alder og funksjonsnivå også være styrende for valg av behandling.

Uansett behandling er det viktig å komme tidlig i gang med mobilisering for å unngå stivhet.

Mayo type I

Udislokerte frakturer og frakturer med mindre diastase enn 2 mm og intakt strekkefunksjon behandles konservativt. Ved usikkerhet vurderes dislokasjonen på røntgen med albuen gipset i 90 grader fleksjon.

Konservativ behandling:

• Gips i 3 uker som smertelindring

Mayo type II

Dislokerte frakturer med diastase > 2 mm behandles med åpen reposisjon og osteosyntese hos pasienter under 75 år. Pasienter over 75 år med lave eller moderate funksjonskrav behandles i utgangspunktet konservativt fordi de oppnår adekvat funksjon og får mindre risiko for komplikasjoner. Pasienter over 75 år med høye funksjonskrav og lite komorbiditet informeres om operativ vs. konservativ behandling, og kan i større grad delta i valg av behandling.

Konservativ behandling

• Trenger i utgangspunktet ikke gips
• Ev. fatle eller bakre laske i 60 grader som smertelindring 1-2 uker
• Kan bruke armen til smertegrense

Operativ behandling

• Pinner og cerclage eller plateosteosyntese

Mayo type III

Denne skaden kalles trans-olecranonfraktur og omtales i eget kapittel om kompliserte albueskader. Skal i utgangspunktet alltid opereres.

Leiring og tilgang ved operasjon

Ved operativ behandling leires pasienten i sideleie med hengende arm over Trimano og pøll. Det benyttes bakre tilgang. Legg snittet noe radialt/lateralt over albuespissen for å unngå irritasjon i albuens hvilestilling mot underlag. Det anlegges mansjett for blodtomhet, men ofte kan inngrepet utføres uten blodtomhet. OBS: N. ulnaris.

Dersom ledsagende skader eller antestesimessige årsaker taler for ryggleie, kan armen leires på et vanlig armbord, ev. med Trimano over brystet.

Konservativ behandling, lite dislokert fraktur:

• Fjerne gips etter 3 uker og starte gradvis økende bevegelsestrening

Konservativ behandling, dislokert fraktur:

• Dette er gjerne eldre pasienter og sykehjemspasienter som ikke skal ha restriksjoner
• Kan bevege fritt med belastning til smertegrensen
• Dersom gips, fjernes denne innen 1-2 uker

Operativ behandling:

• Kan starte bevegelsestrening like etter operasjon
• Armen kan brukes til enkle daglige gjøremål med lite belastning første 6 uker

Kontroll med røntgen etter 6-8 uker på poliklinikken.

Sykehjemspasienter trenger ikke rutinemessig kontroll.

• Plager fra osteosyntesemateriell
• Infeksjon
• Stivhet
• Heterotop ossifikasjon (spes. Mayo type III)

Det tar lang tid å vinne tilbake funksjon i albuen etter bruddskade. Mesteparten av funksjonen gjenvinnes etter 3-5 mnd, men det kan ta inntil 1 år før det hele potensialet er oppnådd.