Møte mellom pasienter med alvorlige rusproblemer og helsepersonell er ofte preget av gjensidig mistillit. Pasientene er sårbare og forventer å bli stigmatisert og forskjellsbehandlet.

Det er vårt ansvar som helsepersonell å behandle pasienter med respekt, empati og verdighet, selv om de har en atferd som kan være utfordrende. Også pasienter med alvorlige rusproblemer har rett til god helsehjelp. Forutsigbarhet er viktig for at pasienten skal kunne mestre situasjonen. Derfor er det viktig å gi pasienten god informasjon.

I samtalen med pasienten er det viktig å avklare hvilke forventninger både pasienten og vi som helsepersonell har til behandlingen og oppholdet på sykehuset. Pasienten kan for eksempel ha urealistiske forventninger til smertebehandling. Det kan være behov for å forklare at det ikke er realistisk å være 100 % smertedekket og at det ikke er på grunn av hans rusproblemer at han ikke får nok smertestillende.

I vårt møte med pasienter har vi som helsepersonell ofte vårt hovedfokus på innleggelsesårsak og behandling. Mange pasienter, blant annet pasienter med rusproblemer, vil ofte ha et helt annet hovedfokus. Dersom pasienten føler at hans/ hennes behov ikke blir sett eller tatt på alvor kan det føre til usikkerhet, frustrasjon og konflikter som kan medføre at pasienten avbryter behandlingen.

I møte med pasienter, både med og uten rusproblemer, er det derfor viktig at man tidlig gir pasienten anledning til å uttrykke eventuelle bekymringer eller andre ting som han eller hun er opptatt av.

Når denne informasjonen er samlet inn, bør det utarbeides en skriftlig kontrakt der det går tydelig frem hvilke behandlingsavtaler som gjelder, regler for utgang, røyking, tilgjengelighet for samtaler, oppmøtetider på avdelingen osv.

Avdelingen kan utpeke en liten gruppe blant avdelingspersonalet som får i oppgave å sette seg spesielt inn i denne kontrakten og utøvelsen av den, og ev. være rådgivere for andre på posten. Målet er å unngå inkonsekvens, usikkerhet og feilbehandling. Mange pasienter med alvorlige rusproblemer har god nytte av tydelige grenser som blir presentert på en vennlig og bestemt måte.

Ved sykehuset har vi tre ulike konsultasjonstjenester som kan være til hjelp når situasjonen noen ganger blir vanskelig: Seksjon for konsultasjonspsykiatri, Smerteklinikkens konsultasjonstjeneste og Avdeling for rusmedisins konsultasjonstjeneste. Disse tjenestene kan være til hjelp for diagnostikk og forslag til behandling av psykiske lidelser, smertetilstander og rusproblemer. Avdelingen kan både få råd om medikamentell behandling og om miljøtiltak.

Det kan lett oppstå irritasjon, oppgitthet og forvirring i personalets møte med ruspasienter. Det kan være en god idé å legge til rette for at personalet kan få lufte sine frustrasjoner i lukkede fora. Dette kan motvirke at slike følelser påvirker pasientbehandlingen eller sprer dårlig stemning blant personalet.

Det er av største betydning at vi ivaretar personalets og pasientenes sikkerhet. I denne sammenheng handler det om at avdelingen må avklare risiko og respons mht. trusler, vold, smitte og lignende. Denne avklaringen må være skriftlig og gjort kjent for alle som skal ha med pasienten å gjøre.

Pasienter med alvorlige rusproblemer er ofte ambivalente til behandling av selv alvorlige sykdommer – rusen blir det primære. Noen av disse pasientene har ikke samtykkekompetanse, i slike tilfelle må en gjøre en juridisk avklaring i forhold til pasientrettighetsloven § 4a for eventuelt å få gjennomført somatisk behandling med tvang (se 12 vanlige spørsmål om jus og rus).

Dette er et verktøy som kan brukes i møte med pasienter som har en dårlig definert målsetting med oppholdet i avdelingen. Lag noen tomme sirkler på et papir og spør pasienten hva som er det viktigste vi kan tilby, hva pasienten vil oppnå - skriv dette ned. Her kan pasientene ofte skrive tema som «smertefri» «god abstinensbehandling». Deretter kan behandleren skrive ned noen av avdelingens prioriteringer, som ofte er «møte til avtaler», «ikke bråk på rommet» eller andre og se på sammenhengen mellom sirklene. F.eks. «hva skal til for at du skal få optimal smertebehandling?». Det kan bl.a. være sammenheng mellom optimal smertebehandling, god abstinensbehandling og det å følge avdelings rutiner for legemiddelutdeling. Det er viktig at pasienten får være med å påvirke det som skjer under oppholdet, så tidlig som mulig. Dette forebygger ofte misforståelser, unødige konflikter og i verste fall avbrutte opphold.