Utredning av magnesiummangel.
Pasientforberedelse
Informer om korrekt innsamling av døgnurin.
Prøvetaking
Spoturin
5 ml tilfeldig latt urin Urinrør med vakuum
Døgnurinsamling
Døgnurinbeholder 2l tilsatt 20 ml 6 mol/L HCL
Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder tilsatt 20 ml 6 mol/L HCL, til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Døgnmengden blandes godt, volum og samletid måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut 5 mL som sendes laboratoriet for analyse. NB! Oppgi døgndiurese.
Oppbevaring
Prøvene oppbevares i 7 dager etter ankomst på laboratoriet.
Holdbarhet
Spoturin
Urinen surgjøres med HCl til pH< 2.
Skriv på prøverørsetikketen at den er surgjort.
Døgnurin
5 mL av godt blandet døgnurin samlet på beholder som er tilsatt HCL. Oppgi døgndiurese og legg inn kommentar: K156 - Urinprøven er tilsatt syre
Magnesium forekommer som toverdige kationer. Omtrent halvparten er lokalisert i skjelettet og like mye finnes intracellulært, hvor magnesium sammen med kalium er de dominerende kationer. Magnesium er en nødvendig kofaktor for mange enzymer. Omkring 70 % av p-magnesium skilles ut ved glomerulær filtrasjon, mens 20-30 % reabsorberes i proksimale tubuli og opptil 5 % i distale tubuli og samlerørene. Reabsorpsjonen reguleres i forhold til kroppens behov for magnesium. Ved magnesiummangel kan reabsorpsjonen i nyretubuli øke betydelig og u-magnesium kan reduseres til nivåer < 0,5 mmol/døgn. Patologisk magnesiumtap i urinen ses ved genetiske tilstander (f.eks. Gitelmans syndrom), endokrine tilstander (hyperaldosteronisme, hyperparthyreodisme), bruk av medikamenter (diuretika, cisplatin, aminoglykosid-antibiotika) og ved inntak av alkohol.
Laboratoriet oppgir ikke referanseområder for analysen.
Veiledene referanseområder hentet fra Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi:
Kvinner og menn
2,5-7,5 mmol/døgn (1).
Kommentarer
Utskillelsen av magnesium i døgnurin er kostavhengig. Andre faktorer som spiller inn er glomerulær og tubulær funksjon og absorpsjon i tarm.
Nivået av magnesium i urin må vurderes sammen med plasmanivået. Ved lavt p-magnesium vil verdier i urin over 9,9 mmol/døgn tyde på at nyrene taper magnesium. Ved lavt p-magnesium og normal nyrefunksjon sees typisk verdier under 0,5 mmol/døgn. Ved høyt p-magnesium gir u-magnesium en indikasjon på inntaket.
Analytisk og biologisk variasjon | |
Analytisk variasjon: | 3,5 % ved 3,1 mmol/L |
Intraindividuell biologisk variasjon: | 38 % (2) |
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 38 % |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.
Abbott Architect c16000, Enzymatisk endepunkt