Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Analyser

Magnesium, U

Sist oppdatert: 03.03.2025
Utgiver: Godkjent av: SØ
Versjon: 2.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Utredning av magnesiummangel.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse

Informer om korrekt innsamling av døgnurin.

 

Prøvetaking

Spoturin

5 ml tilfeldig latt urin Urinrør med vakuum

 

Døgnurinsamling

Døgnurinbeholder 2l tilsatt 20 ml 6 mol/L HCL

 

Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder tilsatt 20 ml 6 mol/L HCL, til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Døgnmengden blandes godt, volum og samletid måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut 5 mL som sendes laboratoriet for analyse. NB! Oppgi døgndiurese.

 

Oppbevaring

Prøvene oppbevares i 7 dager etter ankomst på laboratoriet.

 

Holdbarhet

  • Romtemp: 2 dager
  • Kjøleskap: 2 dager
  • Frys: 1 år

For laboratoriet 

Spoturin

Urinen surgjøres med HCl til pH< 2.

Skriv på prøverørsetikketen at den er surgjort.

 

Døgnurin

5 mL av godt blandet døgnurin samlet på beholder som er tilsatt HCL. Oppgi døgndiurese og legg inn kommentar: K156 - Urinprøven er tilsatt syre

Bakgrunn 

Magnesium forekommer som toverdige kationer. Omtrent halvparten er lokalisert i skjelettet og like mye finnes intracellulært, hvor magnesium sammen med kalium er de dominerende kationer. Magnesium er en nødvendig kofaktor for mange enzymer. Omkring 70 % av p-magnesium skilles ut ved glomerulær filtrasjon, mens 20-30 % reabsorberes i proksimale tubuli og opptil 5 % i distale tubuli og samlerørene. Reabsorpsjonen reguleres i forhold til kroppens behov for magnesium. Ved magnesiummangel kan reabsorpsjonen i nyretubuli øke betydelig og u-magnesium kan reduseres til nivåer < 0,5 mmol/døgn. Patologisk magnesiumtap i urinen ses ved genetiske tilstander (f.eks. Gitelmans syndrom), endokrine tilstander (hyperaldosteronisme, hyperparthyreodisme), bruk av medikamenter (diuretika, cisplatin, aminoglykosid-antibiotika) og ved inntak av alkohol.

Veiledende referanseområder 

Laboratoriet oppgir ikke referanseområder for analysen.

 

Veiledene referanseområder hentet fra Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi:

 

Kvinner og menn

2,5-7,5 mmol/døgn (1).

 

Kommentarer
Utskillelsen av magnesium i døgnurin er kostavhengig. Andre faktorer som spiller inn er glomerulær og tubulær funksjon og absorpsjon i tarm.

Tolkning 

Nivået av magnesium i urin må vurderes sammen med plasmanivået. Ved lavt p-magnesium vil verdier i urin over 9,9 mmol/døgn tyde på at nyrene taper magnesium. Ved lavt p-magnesium og normal nyrefunksjon sees typisk verdier under 0,5 mmol/døgn. Ved høyt p-magnesium gir u-magnesium en indikasjon på inntaket.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk og biologisk variasjon
Analytisk variasjon:3,5 % ved 3,1 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:38 % (2)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):38 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

INSTRUMENT/MÅLEPRINSIPP 

Abbott Architect c16000, Enzymatisk endepunkt

Referanser 

  1. Nilsson-Ehle, P. Laurells klinisk Kemi i praktisk medicin. 8ed. opplag. 2012
  2. Westgard, QC. Desirable Specifications for Total Error, Imprecision, and Bias, derived from intra- and inter-individual biologic variation. http://www.westgard.com/biodatabase1.html