Alvorlig hypertensjon hos voksne (systolisk ≥180-200 mmHg / diastolisk ≥100-120 mmHg) kan være forbundet med flere akutte og livstruende komplikasjoner. Mest vanlig er imidlertid asymptomatisk hypertensjon med alvorlig med mild hodepine, men uten tegn til endeorganskade (1).

Inndeles i to kategorier basert på funn av organkomplikasjoner:

1. Hypertensiv krise: Alvorlig hypertensjon med akutt oppståtte organkomplikasjoner.

• Nyreskade
• Hypertensiv encefalopati
• Hjerneslag
• Akutt koronarsykdom
• Akutt hjertesvikt
• Akutt aortadisseksjon
• Preeklampsi/Eklampsi
• Hypertensjon grunnet intoksikasjon med amfetamin eller kokain

2. Hypertensiv hastetilstand: Alvorlig hypertensjon uten ledsagende tegn til endeorganskade.

Fokus er ikke numerisk verdi av blodtrykket, men påvisning av endeorganskade. Let aktivt etter dette.

• Akutt hodeskade eller traume?
• Generaliserte nevrologiske symptomer: Hodepine, svimmelhet, synsforstyrrelser, dysartri, agitasjon, GCS-påvirkning, delirium, kramper, motoriske/sensoriske utfall. Encefalopati?
• Fokalnevrologiske symptomer. iskemi / TIA og hjerneslag?
• Kvalme og oppkast. Økt intrakranielt trykk?
• Brystsmerter. Akutt koronarsykdom / aortadisseksjon?
• Akutte kraftige ryggsmerter. Aortadisseksjon?
• Dyspné. Lungeødem?
• Proteinuri / hematuri: Nyrepåvirkning?
• Graviditet. Svangerskapsforgiftning. Preeklampsi/eklampsi, HELLP?
• Inntak av rusmidler. Sentralstimulerende rusmidler
• Oftalmoskopi: Retinale blødninger, exudater eller papilleødem (fundoskopi gjøres aldri/sjeldent på OKL)

"Malign hypertensjon": trombotisk mikroangiopati som leder til retinopati med blødninger eller stasepapiller, nyreskade eller hemolyse og trombocytopeni.

• Klinisk undersøkelse: BT, puls, tegn til hodeskade? ausk cor et pulm, abdominalundersøkelse ved magesmerter/graviditet
• Orienterende nevrologisk undersøkelse ved nevrologiske symptomer
• EKG: VVH, akutt/gammel myokardskade?
• Ustix: protein/blod? Hcg

Husk å smertelindre pasienter med smerter og høyt blodtrykk. Kontroller BT etter smertelindring.

Ved ingen/sparsomme symptomer: Kontroller blodtrykket etter 20-30 minutters hvile.

1. Hypertensiv krise: Innlegges sykehus for behandling.

NB: Selv vage symptomer som hodepine, ubehag i bryst og svimmelhet kan være tegn på endeorganskade. Lav terskel for å legge inn pasienten ved mistanke

2. Hypertensiv hastetilstand (alvorlig hypertensjon uten ledsagende endeorganskade): Sykehusinnleggelse er ikke alltid nødvendig. Ved kjent hypertensjon og ingen symptomer eller tegn til organskade kan pasienten sendes hjem med snarlig oppfølging hos fastlege (innen en uke). Vurder oppstart av behandling med kalsiumblokker, ACE-hemmer eller ARB.

(Unntaket her er gravide pasienter som skal til føde-gyn-mottak ved alvorlig hypertensjon)

Obsposten:

Pasienter med mild hodepine kan ofte observeres på obsposten. I mange tilfeller vil blodtrykket reduseres med 10-20 mmHg eller mer når pasienten får ligge stille og hvile i rolige omgivelser.

Blodtrykksmål < 160/100 mmHg eller reduksjon på 30 mmHg systolisk. Hos eldre pasienter er det ofte behov for et noe høyere blodtrykk for å sikre cerebral perfusjon.

Hvor fort skal blodtrykket senkes?

Grunnet risiko for hypotensjon med hypoperfusjon og cerebral eller myokardial iskemi (spesielt hos eldre og skrøpelige) skal blodtrykket senkes langsomt. Det systoliske blodtrykket burde ikke reduseres med mer enn 25-30 mmHg ila. den første 2-4 timene. Dersom blodtrykk ikke spontant faller etter noen timers observasjon kan man forsøksvis gi nifedipin depotpreparat (30 mg Adalat Oros) og følge blodtrykket videre.

NB: Korttidsvirkende nifedipin skal ikke brukes grunnet fare for ukontrollert BT-fall!

Ved hjemreise:

Snarlig kontroll og oppfølging hos fastlege.

Vurder gjeninnsettelse av nylig seponerte blodtrykksmedisiner.

Vurder oppstart av antihypertensiv behandling hvis behandlingsnaiv, eller tillegg av ny antihypertensiva ved behandlingssvikt av aktuell behandling.