Reaktiv artritt

Sist oppdatert: 19.06.2024
Utgiver: Revmatologisk forening
Versjon: 1.8
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Forord 

Prosedyren om reaktiv artritt er utarbeidet av Irina Midtgard, Nordlandssykehuset, som er hovedforfatter. Prosedyren har blitt revidert av arbeidsgruppen våren 2020.

 

Det er i løpet av 2020 opprettet en arbeidsgruppe som består av

  • Irina Midtgard, Nordlandssykehuset
  • Berit Grandaunet, St Olavs hospital
  • Rikke Alsing, Haukeland sykehus
  • Maria Mjaavatten, Diakonhjemmet sykehus

 

For spørsmål kontakt redaktør i fagrådet: Solvor Olaisen

Hensikt 

Tilby pasienter med mistenkt reaktiv artritt (ReA) diagnostikk, behandling og oppfølging etter best mulig dokumentert vitenskapelig kunnskap.

Omfang og ansvar 

Gjelder leger og samarbeidende helsepersonell som behandler aktuelle pasienter.

Grunnlagsinformasjon 

Reaktiv artritt er artritt, assosiert med koeksisterende eller nylig gjennomgått infeksjon oftest med:

  • Chlamydia trachomatis
  • Mycoplasma genitalum
  • Mycoplasma pneumoniae
  • Patoogene tarmbakterier: Salmonella, Campylobacter, Yersinia, E.coli.
  • Clostridium difficile1
  • Chlamydia pneumoniae2
  • Streptokokker gr. A
  • Obs- tenk også infeksjonsrelaterte artritter for evt differensialdiagnoser (Zika, Chikungunya, Dengue) og de øvrige virale infeksjoner: Hepatitt B og C. Parvovirus B19, HIV,Human T-cell lymphotropic virus type 1, rubella, EBV, coxsackie3

Symptomer 

Utvikles som regel 1-4 uker etter debut av infeksjon.1

 

Ekstraartikulære manifestasjoner

  • Allmennsymptomer.
  • Kutane manifestasjoner: keratoderma blennorrhagica, circinate balanitt, psoriasislignende neglelesjoner, orale ulcera.
  • Øyemanifestasjoner: konjunktivitt, anterior uveitt.
  • Gentale symptomer: dysuri, utflod med flere.

Arbeidsbeskrivelse 

Generelt

  • Diagnosen bygger på anamnese, kliniske funn, laboratorieprøver samt målrettet serologi og prøvetaking ved mistanke om forutgående infeksjon.

 

Anamnese

  • Forutgående infeksjonssymptomer, utenlandsopphold, ubeskyttet sex, spesielt ved risiko atferd.

 

Leddstatus

  • Sjekk både perifert og aksialt engasjement

 

Andre undersøkelser

  • øye : konjunktivitt, uveitt , episcleritt
  • hals : ulcera
  • hud -/ negleforandringer
  • genitale lesjoner

 

Ultralyd av ledd

  • Synovitt, entesitt, dactylitt.

 

Leddvæskeundersøkelse

  • Vurder utseende, viskositet. Undersøk celletall, eventuelt forekomst av krystaller. Send leddvæske til dyrkning.

 

MR

  • Behov for undersøkelsen avgjøres etter symptomer/funn. Gjør kloke valg

 

RTG av ledd: har liten diagnostisk verdi. Kan vurderes med tanke på diff. diagnoser.

 

Laboratorieprøver

  • Hb, hvite med diff., trombocytter, kreatinin, ALAT, CRP, SR.
  • Autoantistoffer: Anti-CCP, RF, ANA/CTD screen.
  • HLA-B27 (positiv hos 30-50 % av pasienter, styrker diagnose).4
  • Eventuelt blodkultur.

 

Serologi

  • AST, streptokokk anti-DNase, HIV, CMV, EBV, hepatitt A, B, C, parvovirus B19.
  • Serologisk testing for patogene tarmpatogener generelt ikke er inidisert pgda den begrensede spesifisitet av denne testing Diagnosing reactive arthritis
  • Borrelia serologi

 

Hals

  • Stuarts medium (Streptokokk), streptokokokk hurtigtest dersom tilgjengelig.

 

Urogenitalt

  • Chlamydia PCR prøver tas:
  • hos menn urinprøve ( første del av urinstrålen og blæren bør ikke ha vært tømt de siste 2 timer)
  • hos kvinner ved en penselprøve som de selv tar fra vagina hos symptomatiske kvinner. Ved gynekologiske symptomer anbefales å ta prøven fra cervix ved gynekologisk undersøkelse.
  • Hvis pasienten har vedvarende plager genitalt, uten at man har påvist annen seksuelt overført agens , bør man anbefale ny undersøkelse med testing for Mycoplasma genitalum.
  • Man bør ta prøven fra anus og hals hos homofile menn.

 

Fæces

  • Patogene tarm -bakterier – rectal swab dersom pasienten har diarè.

Differensialdiagnoser 

  • Debut av kronisk revmatisk sykdom
  • Infeksjonsrelaterte artritter for evt differensialdiagnoser (Zika, Chikungunya, Dengue) og de øvrige virale infeksjoner: Hepatitt B og C. Parvovirus B19, HIV,Human T-cell lymphotropic virus type 1, rubella, EBV, coxsackie3
  • Akutt sarkoidose
  • Malignitet.
  • Septisk artritt
  • Krystall -artritt
  • Andre infeksiøse artritter
  • Borreliainfeksjon- (Lyme disease): Serologi ved mistanke og leddvæske til PCR(- Sørlandet sykehus, evt Haukeland).
  • TBC: Dyrkning + PCR + direkte mikroskopi av leddvæske.
  • Gonokokk- infeksjon i ledd
  • Immunterapi induserte artritter

Behandling 

Baseres på alvorlighetsgrad, sykdomsaktivitet og varighet av artrittsykdom.5

 

Akutt

  • NSAIDs/ COX II-hemmere
  • Intraartikulære kortisoninjeksjoner.
  • Peroral glukokortikoidbehandling.

 

Kronisk

  • DMARDs ved langvarig forløp: methotrexate, evt. sulfasalazin6
  • Pasienter som ikke har effekt av NSAID, kortikosteroider, eller som ikke responderer på DMARD, eventuelt har kontraindikasjoner mot disse medikamenter, kan forsøke biologisk behandling med TNF-alfahemmer.78

 

Verifisert chlamydia genitalis infeksjon skal alltid behandles. Husk å behandle alle partnere.

 

Fysioterapi

  • Vurderes spesielt ved aksialt engasjement.

Prognose 

  • God. Spontan remisjon opptrer innenfor 6-12 måneder.9
  • Kronisk utvikling ses hos 15-20 % avhengig av utløsende agens (referanser). Kronisitet spesielt ved Shigella, Salmonella.10
  • Økt forekomst av kronisk utvikling hos HLA B27-positive pasienter.1112

Oppfølging/kontroll 

  • Kontakt ved behov for nye glukokortikoidinjeksjoner.
  • Vurderes individuelt.

Generelle referanser 

Hovedkilde: UpToDate.

 

Generelle referanser

  • Mimiaga, M. J., et al. (2008). "Asymptomatic gonorrhea and chlamydial infections detected by nucleic acid amplification tests among Boston area men who have sex with men." Sex Transm Dis 35(5): 495-498.
  • Petersel, D. L. and L. H. Sigal (2005). "Reactive arthritis." Infect Dis Clin North Am 19(4): 863-883.
  • S, v. R. M. (2014). "Spontaneous pharyngeal Chlamydia trachomatis RNA clearance. A cross-sectional study followed by a cohort study of untreated STI clinic patients in Amsterdam, The Netherlands." Sex Transm infect 2015: 157-164.
  • Schachter, J., et al. (2003). "Vaginal swabs are appropriate specimens for diagnosis of genital tract infection with Chlamydia trachomatis." J Clin Microbiol 41(8): 3784-3789.
  • Schachter, J., et al. (2008). "Nucleic acid amplification tests in the diagnosis of chlamydial and gonococcal infections of the oropharynx and rectum in men who have sex with men." Sex Transm Dis 35(7): 637-642.
  • Sieper Joachim, Rudwaleit Martin, Braun Jürgen, Heijde Dèsirèe van der(2002) Diagnosing reactive arthritis, Arthritis and Rheumatology Volume 46, issue 2, pages 319-327.

Pasientinformasjon 

Sykehusenes felles database for pasientinformasjon (Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten, FNSP) har pasientinformasjon utarbeidet av ulike sykehusavdelinger. Disse tekstene er tilgjengelig for alle sykehus, feks til bruk på avdelingenes nettsider. Pasientinformasjonen er utarbeidet uavhengig av forfattergruppene av prosedyrekapitlene. Det er allikevel et mål at det skal være samsvar mellom pasientinformasjon og denne prosedyren.

 

Helse Bergen har laget informasjonstekst om reaktiv artritt Innspill til pasientinformasjonen bes sendt direkte til avdelingen som har utarbeidet og har revisjonsansvar for pasientinformasjonen, til Elisabeth Stakkeland som er redaktør for FNSP, eller til Maria Boge Lauvsnes som er redaksjonsmedlem i FNSP

Referanser 

1. Braun, J., et al. (2000). "On the difficulties of establishing a consensus on the definition of and diagnostic investigations for reactive arthritis. Results and discussion of a questionnaire prepared for the 4th International Workshop on Reactive Arthritis, Berlin, Germany, July 3-6, 1999." J Rheumatol 27(9): 2185-2192.
2. Townes, J. M. (2010). "Reactive arthritis after enteric infections in the United States: the problem of definition." Clin Infect Dis 50(2): 247-254.
3. Vassilopoulos, D. (2008). "Virally assosiated arthritis 2008: clinical, epidemiologic, and pathophysiologic considerations."
4. Leirisalo-Repo, M., et al. (2003). "Microbial factors in spondyloarthropathies: insights from population studies." Curr Opin Rheumatol 15(4): 408-412.
5. Flores, D., et al. (2003). "Reactive arthritis: newer developments." Rheum Dis Clin North Am 29(1): 37-59, vi.
6. Clegg, D. O., et al. (1996). "Comparison of sulfasalazine and placebo in the treatment of reactive arthritis (Reiter's syndrome). A Department of Veterans Affairs Cooperative Study." Arthritis Rheum 39(12): 2021-2027.
7. Flagg, S. D., et al. (2005). "Decreased pain and synovial inflammation after etanercept therapy in patients with reactive and undifferentiated arthritis: an open-label trial." Arthritis Rheum 53(4): 613-617.
8. Meyer, A., et al. (2011). "Safety and efficacy of anti-tumor necrosis factor alpha therapy in ten patients with recent-onset refractory reactive arthritis." Arthritis Rheum 63(5): 1274-1280.
9. Kvien, T. K., et al. (2004). "Three month treatment of reactive arthritis with azithromycin: a EULAR double blind, placebo controlled study." Ann Rheum Dis 63(9): 1113-1119.
10. Hannu, T. (2011). "Reactive arthritis." Best Pract Res Clin Rheumatol 25(3): 347-357.
11. Fox, R., et al. (1979). "The chronicity of symptoms and disability in Reiter's syndrome. An analysis of 131 consecutive patients." Ann Intern Med 91(2): 190-193.
12. Hart, H. H., et al. (1986). "Reiter's syndrome: chronicity of symptoms and employment." Aust N Z J Med 16(4): 452-456.