Søvn

Søvn er et grunnleggende kroppslig behov. Dårlig søvnkvalitet og/eller redusert søvnmengde virker negativt på dagsform og humør, konsentrasjon og oppmerksomhet m.m. Problemer med søvn rapporteres hos 19- 41 % av barn med CP12. Høyest forekomst beskrives hos barn med dyskinetisk CP og hos barn med GMFCS IV-V12.

Samsoving og usunne søvnvaner hos foreldre øker risiko for søvnvansker hos barn13. Komorbiditet som epilepsi, synshemning, hørselsnedsettelse, psykisk utviklingshemning og psykisk lidelse øker risiko for søvnvansker34. Tilleggsproblemer som smerte (Smerte), krampeanfall, respirasjonsforstyrrelse, gastrointestinal dysfunksjon, spasmer, dystoni samt kontrakturer og dislokasjon av ledd kan både forårsake og fremprovosere søvnvansker. Personer med CP kan ha alle typer søvnsykdommer. Insomni er den hyppigste søvnsykdom hos barn med CP. Nest vanligst er søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (Luftveier)1256. Man bør huske at økt søvnighet på dagtid oftest forårsakes av søvnmangel27.

Søvnsykdom hos barn med CP er en underdiagnostisert tilstand og krever at helsepersonell stiller målrettede spørsmål og vurderer spesifikk utredning28.

Hovedanbefaling 1

Spørsmål om søvn bør tematiseres i legeundersøkelser hos alle personer med CP. Ved søvnvansker bør det foretas en vurdering med tanke på søvnrelatert diagnose.

Utvidet anbefaling

1. Personer med CP og søvnforstyrrelse bør vurderes av tverrfaglig team.
2. International Classification for Sleep Disorders (ICSD-3) bør benyttes som standard ved diagnosesetting8.
3. Polysomnografi (PSG) (søvnundersøkelse) er anbefalt som gullstandard, spesielt ved mistanke om søvnapnè9.

Praktisk, slik kan anbefalingen følges

Følgende årsaker til søvnforstyrrelse bør gjenkjennes: respirasjonsforstyrrelse (f.eks. søvnapné)610, kramper og spasmer, smerte og ubehag (Smerte), angst, nattlig intervensjon (f.eks. sondeernæring), behov for reposisjonering ved immobilitet, komorbiditet (f.eks. gastroøsofageal refluks (Mage- og tarmfunksjon) eller medikamentbivirkning211.

Søvndagbok og spørreskjemaer kan brukes som diagnostisk verktøy selv om de fleste spørreskjemaene ikke er validerte for personer med CP81112. Nasjonalt senter for søvnmedisin SOVno har en nettside med beskrivelse av søvndagbok, og eksempler på spørreskjema som kan brukes i utredning av søvnsykdommer13. Kombinasjon av «Spørreskjema om søvnforstyrrelser hos barn» Sleep Disturbance Scale for Children (SDSC) og søvnregistrering med aktigrafi kan brukes hos barn med CP og omfattende funksjonsnedsettelse14. Aktigrafi er en validert metode for objektiv måling av søvnparametere og bevegelse, og kan dermed si noe om når man sover og hvordan man sover.

Hovedanbefaling 2

Ikke-medikamentelle tiltak bør overveies fremfor medisinering ved søvnsykdom8119.

Utvidet anbefaling

1. Foreldreopplæring om søvnfysiologi, god søvnhygiene og atferdsrelaterte tiltak anbefales8119.
2. Eventuell medisinering bør vurderes av lege som har erfaring i behandling av søvnsykdommer11.

Praktisk, slik kan anbefalingen følges

Omsorgspersoner bør informeres om at søvnvansker er vanlig ved CP. Vær oppmerksom på forstyrrende omgivelser, sultfølelse, tørste og all skjermrelatert aktivitet119. Hos alle bør strukturerte og faste søvnrutiner samt mørkt og stille rom tilstrebes8119.

Generell veileder i pediatri inneholder informasjon om søvnsykdommer, inkludert diagnostiske kriterier og verktøy samt behandling15.

Medikamentell behandling med korttidsvirkende Melatonin kan forsøkes ved manglende effekt av ikke-medikamentelle tiltak. Melatonin viste positiv effekt ved innsovniningsvansker og forsinket søvnfasesyndrom hos barn med nevroutviklingsforstyrrelser, inkludert CP8912. Per publikasjonsdato finnes det ingen forskningsbasert kunnskap vedrørende effekt av andre medikamenter ved søvnvansker hos personer med CP, selv om Alimemazin og Benzodiazepiner brukes hos noen pasienter1.

Bruk av medikamenter mot søvnvansker hos barn med CP under 2 år frarådes14.

Utvis forsiktighet ved bruk av posisjoneringssystemer under søvn, dette er ikke anbefalt hos de yngste barna med CP11916. Auditory, tactile, visual og vestibulær stimulering (ATVV) er ikke vist som en effektiv behandlingsmetode ved søvnvansker hos spedbarn med CP14. Osteopati og massasje har vist lav evidens ved søvnvansker og anbefales ikke8. Studiene hadde lav kvalitet.

• Styrken på anbefalingen vurderes som sterk.

En sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste i målgruppen i de aller fleste situasjoner.

Anbefalingene baserer seg på to internasjonale retningslinjer811 av høy metodisk kvalitet, en Care Pathway9, samt brukere og fagpersoners samlede kunnskap og erfaring.

I EtD-diskusjonen med brukerrepresentantene understrekes det at de positive effektene av tiltak rettet mot god søvnhygiene er av meget stor betydning for personen selv, familie og nærpersoner. Man bør være oppmerksom på at undersøkelser som krever innleggelse, opplæring etc er ressurskrevende for foresatte/nærpersonene, slik at grunnlaget for igangsetting av tiltak bør være grundig vurdert.

I EtD-diskusjon med fagpersoner vektlegges nytteverdien av systematisk kartlegging av søvn for å utelukke tilstander og komplikasjoner som eventuelt kan behandles. Det vil trolig være ressursbesparende å investere tid til grundig kartlegging ved et tverrfaglig team. Informasjon til foreldre og pårørende om søvnfysiologi og søvnhygiene er tiltak som er nyttig for alle, men som ikke må glemmes hos personer med livslange tilstander som CP. Ved å benytte kartleggingsverktøy kan man også lettere evaluere effekt av tiltak.