De vanligste årsakene til hodeskader er fallskader, trafikkulykker med bil eller motorsykkel, vold og idrettsskader. På observasjonsposten er det vanligst med eldre/skrøpelige som har falt i hjemmet eller annet sted. Det er viktig å tenke på at det kan være en akutt funksjonssvikt som bakenforliggende årsak til fallet. Ved alle hodeskader skal det bestemmes og journalføres nøyaktig tidspunkt for skaden. Videre bestemmes skademekanisme og sannsynlig energimengde, hvorvidt det har forekommet bevissthetstap før eller under skaden, hvorvidt pasienten har hatt symptomer på intrakraniell hodeskade etter skaden (hodepine, kvalme, oppkast, kramper etc.) og om det er risikofaktorer sånn som høy alder, bruk av antikoagulerende medikamenter (DOAK/Marevan) eller om pasienten har shuntbehandling.

Oversikt over ulike antikoagulerende og platehemmende medikamenter: DOAK, Marevan og Platehemmer.pdf.

Link til metodebok for skadelegevakten (Hodeskade)

Dersom pasienten har GCS på under 15 eller har ledsagende skader, skal man undersøke pasienten som om han har et traume med gjennomgang av ABCDE og deretter grundig undersøkelse av de skadede områdene. Dersom pasienten har nedsatt GCS eller du ikke sikkert kan utelukke nakkeskade, skal nakkekrage påsettes under A. Ved en første gjennomgang (primary survey) undersøkes hodet under bokstav D der man bestemmer GCS, undersøker pupiller med lysreaksjon og vurderer en grov nevrologisk status ved å undersøke om pasienten beveger alle fire ekstremiteter.

Den påfølgende grundigere undersøkelsen (secondary survey) skal også gjøres på alle med hodeskade og innebefatte følgende punkter:

• GCS, evt. PGCS hos barn
• Pupiller, størrelse og lysreaksjon
• Ytre skadetegn på kraniet, i ansiktsskjelettet og i nakke, evt. også Battle’s sign og brillehematom. Palpasjon av eventuelle hematomer og sår med tanke på kraniefraktur.
• Fontaneller og kranialvener hos barn < 1 år
• Øyemotilitet og eventuelt dobbeltsyn
• Mimikk og evt. facialisparese
• Fremre rhinoskopi ved mistanke om neseskade
• Bitt og tannstatus
• Otoskopi
• Palpasjon av nakken over spinae og paravertebralt, samt AROM dersom det er indisert
• Orienterende nevrologi i ekstremitetene (sensibilitet og bevegelse)

Moderat hodeskade

Disse pasientene har GCS-skår 9 – 13. De bør gjennomgå en CT-undersøkelse og selv om denne er normal, legges inn til observasjon i minst 24 timer.

Lett hodeskade – høy risiko

Disse pasientene har GCS-skår 14 – 15 og har én eller flere av de følgende risikofaktorer: shuntbehandlet hydrocefalus, posttraumatisk epilepsianfall, fokale nevrologiske utfall (for eksempel motorisk funksjonssvikt i en spesiell del av kroppen), kliniske tegn til impresjonsbrudd (for eksempel palpabel innsynkning eller unormal diskontinuitet i skallen), kliniske tegn til skallebasisbrudd (for eksempel brillehematom, Battle´s tegn (subcutant hematom over processus mastoideus), hematotympanon, rhinoré eller otoré), står på antikoagulasjonsbehandling (for eksempel warfarin, lavmolekylært heparin eller dabigatran) eller har en kjent koagulasjonsforstyrrelse (for eksempel hemofili, trombocytopeni eller levercirrhose med INR > 1.5). Slike pasienter er relativt sjeldne, men har forholdsvis høy risiko for intrakraniale komplikasjoner. De bør gjennomgå en CT-undersøkelse og, selv om denne er normal, legges inn til observasjon i minst 24 timer.

Lett hodeskade – middels risiko

Disse pasientene har GCS-skår 14 – 15, er ≥ 65 år og bruker platehemmer-medikasjon (for eksempel acetylsalicylsyre, klopidogrel, tiklopidin og dipyridamol). Disse pasientene har en moderat risiko for intrakraniale komplikasjoner og bør gjennomgå en CT-undersøkelse. Pasienten kan utskrives hvis CT-undersøkelsen er normal.

Lett hodeskade – lav risiko

Disse pasientene har GCS-skår 14 uten ytterligere risikofaktorer, eller de har GCS-skår 15 og mistenkt/bekreftet bevissthetstap eller minst 2 tilfeller av brekninger med oppkast. Dersom det har gått mindre enn 6 timer siden skaden, bør det hvis tilgjengelig tas serumprøve for S100B-analyse. (Måling av serumprøve for S100B er ikke tilgjengelig ved Skadelegevakten i Oslo) Pasienter med S100B < 0,10 μg/L har svært lav risiko for alvorlige intrakraniale komplikasjoner og kan utskrives uten CT-undersøkelse. Dersom S100B er ≥ 0,10 μg/L, bør det gjennomføres en CT-undersøkelse. Det bør også gjøres en CT-undersøkelse hvis det er mer enn 6 timer siden skaden, pasienten har betydelige ekstrakraniale skader (for eksempel ved større bruddskader som kan gi forhøyet S100B-verdi) eller dersom S100B-analyse er utilgjengelig. Hvis denne CT-undersøkelsen er normal, kan pasienten utskrives.

Minimal hodeskade

Disse pasientene har GCS-skår 15 og har ingen risikofaktorer nevnt i de andre boksene (spesielt intet bevissthetstap). Pasienter med minimal hodeskade har svært lav risiko for alvorlige intrakraniale komplikasjoner og kan utskrives fra sykehuset uten CT-undersøkelse eller S100B-måling.

• Vi tilstreber å opprettholde de skandinaviske retningslinjene for hodetraumeobservasjon som best vi kan og klarer, sett opp mot hva som er praktisk gjennomførbart.
• Hvis vi ikke klarer å opprettholde observasjonsintervallene med fullstendige målinger, kan det gjøres et tilsyn av pasient og journalføre tilstanden i Profdoc. (spesielt hvis pasienten legges opp i tidsintervallet med observasjoner hvert 30 min)
  • Eks: "Grunnet samtidighetskonflikt gjort tilsyn av pasient hvor det fremkommer upåfallende forhold og ingen tegn til forverring av bevissthetsnivå"
  • Det må da tilstrebes å gjøre en fullstendig måling ved neste intervall.
• Hvis vi opplever at skjøre pasienter (kjent kognitiv svikt/eldre-skrøpelige/alkoholaffiserte) er i ferd med å utvikle deliriske symptomer må behandlingsansvarlige pasient på Skaden kontaktes og ta stilling til videre observasjonsintervall med oppvåkninger.

Alle sykepleiere på Obs-posten må være fortrolig med Glasgow Coma Scale som er spesielt utviklet for observasjon av hodeskadepasienter. Registrer pasientens bevissthet (=våkenhetsgrad), pupillene, puls og blodtrykk, samt pasientens bevegelser av armer og ben:

Glasgow Coma Scale (= GCS)

Se opp for følgende: Under oppholdet kan det komme frem at pasienten har spesielle

risikofaktorer som mangedobler faren for komplikasjoner og som derfor bør observeres nøye.

• skallebrudd på røntgen eller kliniske tegn på basisbrudd eller impresjonsbrudd

• epileptisk anfall i forbindelse med / etter hodetraumet
• shuntbehandling for hydrocefalus (e-læring).

Informasjon til pasienten: Forklar hensikten med observasjon ved commotio cerebri og hva observasjonen går ut på. Ellers skjønner ikke pasienten at han blir vekket så ofte. Se pasientinformasjon «Råd etter hjernerystelse» på NEL. Alle pasienter som har blitt observert på posten bør få med seg informasjonsskriv fra skaden – HODESKADESKJEMA – ved utskrivelse.

Hvis pasienten er marevanisert bestill lab i form av INR.

• Marevan benyttes som antikoagulerende medikament hos pasienter med mekanisk hjerteklaff eller tilfeller der pasienter ikke tolererer DOAK.
• Marevan doseres etter INR nivå.
• Indikasjon:
  • Atrieflimmer/DVT/LE: Terapeutisk nivå INR: 2.0 - 3.0
  • Mekanisk hjerteklaff: Terapeutisk nivå INR: 2.5 - 3.5

Uventet utvikling og symptomer / funn som bør meldes til lege straks:

• Utvikler andre nevrologiske utfall
• Begynner å dryppe fra nesen (kan være spinalvæske) eller blø fra øret (nedsatt hørsel)/ utvikling av brillehematom som kan være tegn på basisfraktur.
• Får dobbeltsyn
• Får krampeanfall
• Vedvarende og spesielt tiltagende hodepine, kvalme og svimmelhet er viktige symptomer som bør rapporteres fordi disse kan være kliniske tegn på økende intrakranielt trykk.
• Pasienten blir mere sløv/vanskelig å vekke.
• Får problemer med å snakke: snakker saktere, skjønner ikke sammenheng
• Utvikler nakkebesvær og/ eller klager over vedvarende nakkeplager selv om røntgenbilder er tatt: Obs! røntgenundersøkelser av cervikalcolumna kan være vanskelig å tolke. Derfor: ved vedvarende nakkesymptomer bør det tas CT av nakken selv om vanlig røntgenundersøkelse ikke viser noe brudd.
• Utvikler ensidig pupilledilatasjon (oppstår veldig sent, som tegn på herniering, da er pasienten nærmest bevisstløs)
• Høyt, stigende blodtrykk og stadig langsommere puls (bradykardi) kan være et tegn på økende trykk intrakranialt (herniering) men det er veldig sene tegn - så sent at pasienten da nærmest er bevisstløs allerede. (Merk også at unge mennesker som trener mye har en konstant lav puls som ikke betyr noe i denne sammenhengen).

Ved slike tilstander bes ansvarlig lege vurdere nødvendigheten av undersøkelse med kontroll CT caput evt. CT av nakken hvis ikke gjort.

Observasjonsresultatene med notater skal overføres til Skadelegevakten som dialogmelding

Manual:

Dialogmelding til Skadelegevakten

• Følg punktene i kapittelet Hvordan sende elektroniske meldinger? der du velger meldingstypen Forespørsel.

• Mottaker settes til Oslo universitetssykehus HF/Ortopedisk kirurgi

• Inne i meldingen velger du Generell forespørsel i nedtrekket for Velg kodetekst.

• Skriv i feltet for Spørsmål. Du kan trykke F4 for å importere notater. Du kan også høyreklikke i feltet og velge Lim inn (eller bruk hurtigtast Ctrl+V) dersom du har kopiert ut journaltekst på forhånd som du vil ha inn i meldingen.

• Vær obs på at det er en begrensning på hvor mye tekst man kan legge inn i meldingen. Sjekk at all tekst er kommet med dersom du kopierer inn notater etc før du sender meldingen.

• Klikk Send.