Metavision høster informasjon om respirasjonsfrekvens og saturasjonsmålinger, men alle øvrige observasjoner og tiltak, som administrering av oksygen, respirasjonsdybde o.l må registreres under "Registrering" -> "Respirasjon"

Etter anestesi kan både respirasjon og evne til gassutveksling være påvirket. Det er likevel ingen automatikk i at alle PO-pasienter bør ha oksygen.

Oksygensaturasjonen (SpO2=målt perifert, SaO2=målt arterielt) sier kun noe om oksygenering, men ingenting om pasientens evne til å ventilere ut CO2. Pasienter som ikke får ekstra oksygentilførsel vil falle i SpO2 dersom de hypoventilerer, mens pasienter som får ekstra oksygentilførsel vil kunne ha normal SpO2 selv om de hypoventilerer og får stigende PCO2. (Co2-narkose)

Ved ufrie luftveier / snorkende respirasjon: Vurdér stabilt sideleie, kjevetak, svelgtube eller kantarell (nasal svelgtube). Lungefriske pasienter bør ha sat. >92-93 %. Hvis pasienten har behov for mer enn 5 liter pr/min brukes oksygenmaske. Pasienten bør ikke ligge med høy O2-flow over lengre tid (30-60 minutter). Om det oppstår lengre behov for oksygen bør pasienten få fuktet luftveiene med enten Optiflow eller CPAP. Hevet overkropp er gunstig for respirasjonen.

Oxymask benyttes dersom pasienten for eksempel puster med åpen munn. Oxymask er en åpen maske, slik at det ikke samles CO2 i masken. Med Oxymask kan man ha flow på mindre enn 5 liter uten å risikere CO2-retensjon. Lukkede masker skal alltid ha >5 l/min. i flow for å forhindre CO2-retensjon.

Respirasjonsfrekvens noteres jevnlig hos alle pasienter. Respirasjonsdybde, regelmessighet og bruk av hjelpemuskler vurderes/observeres. Se at thorax beveger seg sidelikt.

Pasienten skal kunne trekke pusten dypt og kunne hoste dersom han/hun har ekspektorat. Pasienten får hjelp til dette med god smertelindring, støtte, eventuelt hostepute.

Dersom pasienten har et økt O2-behov postoperativt, skal lege kontaktes for å utrede mulige årsaker til dette. O2-behandling kan kontinueres på sengepost.

Akutt lungeødem er en livstruende tilstand der væske siver fra kapillærene og ut i lungene.

Lungeødem kan ses i forbindelse med hjerteinfarkt, hypertensiv hjertesykdom, akutte arytmier og alvorlige klaffefeil. Tilstanden kan også forårsakes av akutt overhydrering.

Pasienter med lungeødem er ofte dramatisk dårlige med dyspné, surklende respirasjon og kald, klam hud. Blodtrykket kan være høyt.

Behandling

• Thoraxleie
• Rask oppstart av CPAP-behandling er viktig (et av få tiltak som er dokumentert effektivt)
• Glyseroltrinitrat 0,4 - 0,8 mg sublingualt (spray eller smeltetablett), kan gjentas hvert 10. - 15. minutt. Obs. hypotensjon.
• Glyseroltrinitrat 1 mg/ml (Nitroglycerin) som iv infusjon. Obs hypotensjon.
  Bruk: 20 ml Glyseroltrinitrat 1 mg/ml blandes med 30 ml NaCl 0,9% og gis på sprøytepumpe. Dette gir en ferdig blanding på 0,4 mg/ml. Dosering: 0,2 – 2,5 mcg/kg/min.
• Furosemid 20 - 40 mg ved tegn til overhydrering.
• Evt opioider for å roe pasienten, lette åndenød, bedre angst og avlaste hjertet.

Kliniske symptomer og funn kan være beskjedne selv ved alvorlig LE.

Vær obs. hvis du har en pas. som over tid ligger lavere enn forventet i saturasjon og/eller som ikke stiger som forventet i sat. med O2-tilførsel.

Andre sympt: Stikkende, respirasjonsavhengige brystsmerter, dyspné, takypné og takykardi. Evt. hemoptyse, feber, cyanose, venestuvning, BT-fall og bevissthetstap.

Risikofaktorer:

Pasienter som er spesielt utsatt for postoperative lungekomplikasjoner (atelektaser og pneumoni):

• Hjerte- og lungelidelser
• Overvekt
• Alder
• Røyking
• Nedsatt mobilitet/aktivitet

Bruk av PEP-fløyte bør startes for pasienter som er utsatt for lungekomplikasjoner. (Dvs. de fleste av våre pasienter) PEP-fløyte 5-10 x 3, helst hver time. Instruere pasienten om å trekke pusten dypt inn, og støte pusten ut uten å tømme lungene helt. Hos lungefriske gis vanligvis en motstand på 3 mm. PEP står for Positive Expiratory Pressure.

Stillingsendring er også viktig for å forebygge lungekomplikasjoner. Når pasienten endrer stilling, vil tyngdekraften dra lungene i ulik retning, dermed får man åpnet lungeavsnitt og mobilisert ekspektorat (se figurer).

FRC i ulike posisjoner

Figuren illustrer prosentdel av FRC i ulike posisjoner (FRC tilsvarer lungevolum etter eksirasjon)

"Lungevolum" basert på pasientens stilling.

Figuren illustrer hvilke stillinger som er mest gunstig for å opprettholde "lungevolum". "FRC" er lungevolum som er igjen etter ekspirasjon.

Saturasjonsmåling fungerer ved at infrarødt lys passerer gjennom vevet og analyserer hvor mye oksygen som er bundet til hemoglobinet.

Vi bruker vanligvis fingersensor (engangs- eller flergangs). Dersom pasienten er dårlig sirkulert kan man få dårlig signal og dermed feilmåling. Da har vi to alternativer:

• Øreklype.
• Engangs fingersensor som klebes til pannen.