Indikasjon
Serumkonsentrasjonsmåling av litium bør monitoreres ukentlig den første måned, deretter månedlig i et halvt år, videre hver 2.-6.måned. Hyppigere kontroll kan være nødvendig bl.a. ved endringer i nyrefunksjon, interkurrent sykdom, eller ved bruk av ACE-hemmer, diuretika eller NSAIDs.
Serumkonsentrasjonsmåling bør også vurderes ved endring i sykdomsforhold/organfunksjon, ved graviditet, terapisvikt, vurdering av medikamentetterlevelse, bivirkninger, interaksjoner, forgiftninger eller overdosering.
Navn på legemiddel
Litium, Lithionit, Litarex, Priadel, Hypnorex
Prøvemateriale
Serum
Prøvetakingstidspunkt
Ved terapikontroll tas prøven 12 timer ± 30 minutter etter siste doseinntak, og når konsentrasjonen er i likevekt («steady state»). Likevektskonsentrasjon oppnås ca. 5 halveringstider etter oppstart eller doseendring, dvs. for litium etter ca. 1 uke.
Ikke-medikamentfastende prøvetaking kan være aktuelt ved f.eks. forgiftninger eller mistanke om manglende etterlevelse.
Litium |
|
Analyselaboratorium |
Avd. for medisinsk biokjemi Ullevål sykehus |
Prøverør |
Serumrør med gel |
Prøvevolum |
0,5 mL |
Prøvetakingsrutiner |
Oppgi alle legemidler, dosering og tidspunkt for siste dose og prøvetaking. |
Prøvehåndtering og forsendelse |
Serum avpipetteres og oppbevares kjølig før forsendelse. |
Analysedag/-hyppighet |
Døgnkontinuerlig |
Analysemetode |
Kolorimetri |
Variasjonskoeffisient (VK) |
Variasjonskoeffisient for analyser i MBK |
Holdbarhet
Avpipettert serum 7 døgn i kjøleskap (2-8°C) før analysering.
NLK-kode
NPU02613
Kontaktinformasjon
Terapeutisk område
0,5 - 1,0 mmol/L
Tolkning
Terapeutisk område er et begrep som brukes for legemidler der det er påvist en korrelasjon mellom klinisk effekt og et serumkonsentrasjonsintervall. Terapiområder er populasjonsbasert. Det optimale konsentrasjonsområdet for den enkelte pasient kan derfor avvike fra disse. Serumkonsentrasjonsmålinger bør alltid relateres til klinisk tilstand.
Kommentar
Ved bruk av litium som vedlikeholdsbehandling kan konsentrasjoner i området 0,3 - 0,6 mmol/L være tilstrekkelig.
Konsentrasjoner opp mot 1,2 mmol kan være nødvendig ved behandling av akutt mani.
Toksiske effekter kan forventes ved konsentrasjoner > 1,5 mmol/L.