Respiratoravvenning

Respiratoravvenning er en kontinuerlig prosess som starter umiddelbart etter pasienten legges på respirator!

Pasienter som skal tas av respirator bør klare seg med:

1. FiO₂ < 0,45
2. PEEP < 5
3. trykkstøtte over PEEP < 8
4. bedring av rtg. thoraks (oppklaring av fortetninger, regress av stuvning etc)

De bør helst være så våkne at de kan samarbeide under avvenningen. Vurdering av rett tidpunkt for ekstubering baserer seg vel så mye på erfaring med respiratorbehandling og kjennskap til pasienten, som på bruk av objektive parametre.

Avdelingen praktiserer protokollstyrt avtrening fra respirator.

Trykkunderstøttet spontanventilasjon (ASB = assistert spontan ventilasjon)

Dette er en variant av kontrollert ventilasjon, og står nærmere beskrevet underrespiratorbehandling. Denne måten å ventilere pasientene på kan likevel sees på som første skritt i retning av avvenning fra respirator. Pasienten bestemmer selv respirasjonsfrekvensen, og avhengig av hvordan vi stiller inn triggefunksjonen, vil pasienen måtte generere et mindre eller større negativt intrathorakalt trykk før trigging. ASB kan godt kombineres med perioder med trykkkontrollert ventilasjon (eksempelvis om natten), eller synkronisert intermitterende mandatory ventilation, SIMV (for å sikre et visst minste minuttvolum).

Finnes på Dräger Evita XL. Kan lettest forklares som veksling mellom to ulike CPAP nivå med fri mulighet for spontanventilasjon «på toppen». BIPAP trykknivå kan justeres likeså varighet og frekvens. Gradvis nedtrapping til CPAP er mulig. Er et godt alternativ til ASB hos pasienter med langsom/ujevn spontan respirasjonsfrekvens.

CPAP (continous positive airway pressure) er neste ledd i en «standard» respiratoravvenning. Pasienten puster spontant, og får ingen inspirasjonsstøtte . Det er imidlertid et kontinuerlig mottrykk som gjør at alveolene står mer «utspilt» (alveolene lukkes senere i ekspirasjonsfasen, økning i FRC). Derved bedres gassutvekslingen. Først og fremst oksygenering bedres ved CPAP.

Med Dräger Evita kan den innebyggede CPAP funksjon brukes, da denne er lett å puste gjennom. Da slipper en å rigge til ekstra utstyr på stuen. En stor fordel er at pasientens ventilasjonsvolum, respirasjonsfrekvens og FiO2 overvåkes

av maskinen.

Vi bruker også et frittstående Dräger CPAP system (se dette). Mottrykket lages av en ekspirasjonsventil med variabel motstand. Denne er imidlertid unøyaktig, CPAP med maske, Respiratorbehandling. og det eksakte trykket bør derfor alltid måles.

Evita XL respiratorene også kan brukes til å gi ventilasjonsstøtte på maske. Metoden kan og bør prøves hos pasienter primært med akutt hyperkapnisk respirasjonssvikt, og som trenger respirasjonsstøtte. Også hos pasienter med hyoksisk respirasjonssvikt kan dette vurderes.

En annen gruppe pasienter er i etterkant av intubering og overtrykksventilasjon (de som ikke er trakeostomert) for å lette overgang til spontanventilasjon., vil dette ikke sjelden være et alternativ umiddelbart etter ekstuberingen.

Etter opp til 1-2 døgn på CPAP kan tiden være moden for å vurdere ekstubering. Dette bør helst skje som planlagt prosedyre tidlig på dagtid. Både pasient og pårørende skal være informert og motivert, også om mulighetene for reintubering. Da reintubering raskt kan bli nødvendig, må intuberingsutstyr og aktuelle medikamenter være umiddelbart tilgjengelig. Pasienten skal overvåkes som ved intubering. Før ekstubering suges munn, svelg og trakea rene, pasienten ventileres noen minutter med 100% oksygen. Med et nytt sugekateter nede, tas luften ut tube med sugekateter fjernes langsomt under pågående suging. På denne måten får en med seg den sekretmengden som alltid står over cuffen opp mot larynx (ellers går dette ned i trakea hos pasienter med svak hostekraft). Alternativt kan pasienten ekstuberes under overtrykk (Lærdals bag koplet til tuben, og ekstubering samtidig med at man klemmer på bagen). Umiddelbart etter ekstubering gis fuktet oksygen på maske, og pasienten oppfordres til å hoste, samt spytte ut slim (ikke svelge).