Spinal stenose M 48.0

Lumbal Spinal Stenose (LSS) innebærer tranghet i spinalkanalen, dens recesser eller nerveforamen. Eksakt prevalens er ikke kjent, men flere studier har vist økt insidens ved økt alder, fra omlag 2% i 40-49 års alder, økende til 10% i 70-79 års alder. Andre studier, deriblant Framingham studien, har vist høyere forekomst.

LSS er den mest vanlige årsaken til spinal kirurgi hos pasienter >65 år. Diagnosen stilles oftest på bakgrunn av anamnese og MR, men det er viktig å ha i bakhodet at 25% av pasienter >65 år har radiologiske stenoser uten symptomer. De fleste har heller ingen funn ved nevrologisk undersøkelse (pareser, atrofier eller bortfall av reflekser).

LSS gir nevrovaskulær kompresjon og kan medføre typiske symptomer i form av :

• Ryggsmerter
• Vertebrogen claudikasjon
• Radikulopati
• Styringsvansker i bena
• Balanseproblemer

Sentral spinal stenose gir typisk vertebrogen klaudikasjon, mens stenose i recesser eller nerveforamen oftere gir spesifikke rotsymptomer. Vanlige symptomer er begrenset gangdistanse og problemer med å stå, symptomene lindres ofte når pasienten setter seg eller bøyer seg fremover, såkalt fleksjonslindring. Mange synes det er bedre å gå oppoverbakker enn nedoverbakker og kan f.eks sykle lenge på ergometersykkel.

Klaudikasjon betinget i karstenose er vanligste differentialdiagnose. Disse pasientene opplever også bedring av å stoppe å gå, men må ikke sette seg ned. De har oftere plager når de går i oppoverbakker eller sitter på ergometersykkel.

MR av LS-columna er standard utredning

Røntgen LS columna funksjonsopptak

Hos pasienter med mistanke om istmisk eller degenerativ olistese, hører røntgen funksjonsopptak med. Det vil si stående røntgen sidebilde med fleksjon og ekstensjon for å fange opp eventuelle forskyvninger mellom ryggvirvlene som ikke fremkommer ved liggende MR eller CT.

CT LS-columna / CT myelografi

For de pasientene som av ulike grunner ikke kan ta MR, kan CT LS columna eller CT myelografi gjøres.

Konservativ behandling

Alle pasienter som ikke har progredierende nevrologi, bør gjennomgå opptrening med fysioterapeut og mange pasienter har god effekt av denne behandlingen.

Fysioterapi forsøkes i 4-6måneder.

Operasjonsindikasjon

• For de som ikke responderer på konservativ behandling og har mye bensmerter, vil en operativ dekompresjon være aktuelt.
• Ved spinal stenose og samtidig degenerativ skoliose foreligger andre kriterier for dekompresjon. Se eget kapittel om degenerativ skoliose.

• Kne/albueleie
• Tromboseprofylakse
• Rtg C-bue
• A.b. profylakse

• Dekompresjon uten avstivning er førstevalg, inkludert for pasienter som har en grad 1 eller 2 degenerativ spondylolistese (glidning). Mikroskopisk kirurgi med crossoverteknikk er førstevalg av operativ metode.
• Alle spinalstenoseoperasjoner skal registreres i norsk kvalitetsregister for ryggkirurgi ved operasjonen.

Konservativ behandling

Pasienter som henvises til konservativ behandling avsluttes på Ahus og kontakter deretter fastlege ved behov for ny vurdering på Ahus.

Postoperativ oppfølging

Opererte pasienter settes opp til ringetime 6-8 uker postop. hos operatør med mindre spesielle forhold tilsier noe annet.

Ikke alle blir bra etter kirurgi, ca 20% har ikke effekt av kirurgien.