Indikasjon
Serumkonsentrasjonsmåling kan være aktuelt ved:
Navn på legemiddel
Klonazepam, Rivotril
Prøvemateriale
Serum
Prøvetakingstidspunkt
Ved terapikontroll tas prøven rett før neste dose, dvs medikamentfastende, og når konsentrasjonen er i likevekt (minimum 5 halveringstider etter oppstart eller doseendring).
Ved andre indikasjoner for serumkonsentrasjonsmåling kan andre prøvetakingstidspunkt være aktuelle, f eks ved vurdering av etterlevelse i forbindelse med akutte anfall eller ved forgiftning.
Klonazepam |
||
Analyselaboratorium |
Klinisk farmakologi, SSE |
Klinisk farmakologi, UL |
Prøverør |
Serum uten gel* |
Serumrør uten gel* |
Prøvevolum |
0,5 ml | 1 mL |
Prøvetakingsrutiner |
Oppgi alle legemidler, dosering og tidspunkt for siste dose og prøvetaking. |
|
Prøvehåndtering og forsendelse |
Serum avpipetteres og oppbevares kjølig før forsendelse | |
Analysedag/-hyppighet |
2 dager per uke | 2-3 dager per uke |
Analysemetode |
UHPLC-MS/MS | UHPLC-MS/MS |
SSE: Spesialsykehuset for epilepsi; UL: Ullevål sykehus
* For noen medikamenter kan bruk av gelrør påvirke konsentrasjonen. Det anbefales at serumprøver til medikamentanalyser tas på prøverør uten gel.
Holdbarhet
Avpipettert serum 3 døgn i romtemperatur / 7 døgn i kjøleskap (2-8°C) før analysering
NLK-kode
NPU01618
Rekvisisjon
Kontaktinformasjon
Generelt
Serumkonsentrasjonsmålinger kan være et nyttig hjelpemiddel, men er ikke en erstatning for klinisk skjønn og laboratorieverdier må alltid tolkes i den kliniske konteksten de måles.
Referanseområde
Anfallsforebyggende ved epilepsi: 40-120 nmol/L (1).
Referanseområdet er basert på medikamentfastende prøve ved konsentrasjonslikevekt.
Ved døgndosen 1,5 mg er maksimal forventet medikamentfastende konsentrasjon av klonazepam 50 nmol/L hos voksne.
Etablering og bruk av individuelle referanseområder er hensiktsmessig for mange pasienter. Dette er området for legemiddelkonsentrasjoner som er assosiert med optimal respons hos den enkelte, og hver pasient er da sin egen kontroll over tid (2).
Tolkning
Høye verdier innebærer økt risiko for bivirkninger. Lave verdier innebærer risiko for manglende terapeutisk effekt. Sykdomsforhold og farmakodynamisk variasjon kan berettige serumkonsentrasjoner utenfor referanseområdet.