CK, P

Enzymet kreatinkinase katalyserer reaksjonen: kreatinfosfat + ADP ↔ kreatin + ATP. Kreatinfosfat er den viktigste energireserven i skjelettmuskulatur. I større mengder finnes kreatinkinase i skjelettmuskulatur, myokard og hjerne. Kreatinkinase i cytoplasma består av to polypeptidkjeder, som kan være av to typer: B og M. Slik får vi tre isoenzymer: BB (CK-1), MB (CK-2) og MM (CK-3). Et enzym, CK-Mt, er lokalisert til mitokondrier og kan sjelden påvises i serum. Isoenzymene er ulikt fordelt i ulike vev: Skjelettmuskulatur har som regel lite MB (< 2 %), resten er MM. Noen unntak finnes, for eksempel har diafragma inntil 10 % MB. Myokard har opptil 30 % MB (økende med alder og hjertesykdom), resten er MM. I hjernen og i glatt muskulatur dominerer BB helt. I plasma utgjør CK-MM normalt > 99 % av CK.

Utredning av og monitorering av muskelsykdommer og -skader. Vurdering av behandlingsindikasjon ved rhabdomyolyse.

Pasientforberedelse
Om mulig må intramuskulære injeksjoner med irriterende stoffer, sterk fysisk aktivitet og fysioterapi unngås de siste 3 døgn før prøvetakingen.

Prøvetaking
Serum. Bruk minimal stase, unngå bruk av muskelpumpen og unngå hemolyse. Prøven er holdbar 2 dager i romtemperatur og 7 dager i kjøleskap.

Kommentarer

Individets normale verdi er korrelert til muskelmassen. Muskelarbeid kan medføre betydelig stigning i s-CK, selv moderat arbeid øker aktiviteten med 50 %. Hos gravide stiger s-CK i løpet av svangerskapet til aktiviteter omkring 20 % over utgangsverdi.

Nyfødte kan ha høyere verdier (2).

Metode

Fotometrisk metode fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, c503 (Nordbyhagen) og cobas pure, c303 (Kongsvinger).

Kun høye verdier har klinisk betydning:

Verdier opp til 100 ganger øvre referansegrense kan ses i tidlige stadier av Duchennes muskeldystrofi, ved utbredt muskelskade, for eksempel ved rhabdomyolyse og ved Reyes syndrom.

Moderat høye verdier, 4–8 ganger øvre referansegrense, kan forekomme ved Duchennes muskeldystrofi i sene stadier, ved aktive myositter og muskelnekroser av mer begrenset omfang, etter kirurgiske inngrep, uvant og/eller kraftig muskelbruk, intramuskulær injeksjon, operasjon og annen muskelskade de siste 3 døgn før prøvetaking, grand mal-anfall og apopleksi.

Lett forhøyet verdi, 1,5–3 ganger øvre referansegrense, kan ses ved hypotyreose, ved myopatier i inaktivt stadium, ved progredierende spinal muskelatrofi og hos en del bærere av anlegget for Duchennes muskeldystrofi. Typisk er s-CK normal ved nevrogene muskelsykdommer.

Enkelte medikamenter, blant annet statiner, kan forårsake muskelcelleskade og dermed gi CK-økning. Makroformer (kompleks mellom CK og IgG) kan gi permanent høye verdier.

Feilkilder

Sterk hemolyse gir høyere verdier.

Se Analytisk og biologisk variasjon.