Covid-19: Veileder for helsepersonell (revmatologi)

Versjon 2.0. Oppdatert 25.03.20

Smittemåten er hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte som for andre koronavirus, men man har også påvist viruset i avføring (feces). Smitte kan skje fra en Covid-19 syk pasient før symptomene opptrer.

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom. Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa. Alvorlig lungesvikt og dødsfall forekommer. Vanlige symptomer er:

• Feber
• Hoste
• Sår hals
• Dyspne
• Myalgi
• Trøtthet

Sjeldnere symptomer inkluderer magesmerter, diare, kvalme og oppkast. Selv om en pasient har milde symptomer i starten av sykdomsforløpet, kan det etter få dager til en drøy uke etter symptomdebut tilkomme forverring med økende dyspne og utvikling av lungebetennelse med lungeinfiltrater på røntgen.

Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen, men behandlinger er under utprøving, bl.a. hydroxyklorokin som i en årrekke har vært brukt i behandlingen av visse revmatiske sykdommer, spesielt leddgikt og systemisk lupus erytematosus. Ved alvorlig sykdom er det nødvendig med sykehusinnleggelse og støttende behandling. Nye medikamenter er under uttesting i en rekke land, bl.a. Kina, Japan og USA, og vaksiner er under utvikling, men det usikkert når disse blir tilgjengelig.

Inkubasjonstiden (tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptomer) er ifølge WHO anslått til å være 4- 6 dager (median tid), men den kan variere fra 0-14 dager.

Det viktigste våre pasienter kan gjøre er å redusere risikoen for å bli smittet:

• Vaske hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann

• Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig

• Unngå å ta seg til øyne, nese og munn hvis hendene ikke er rene

• Holde avstand til andre (minst en meter)

• Unngå håndhilsning og klemming

• Unngå samvær med personer med symptomer på luftveissykdom

• Holde seg hjemme så mye som mulig og arbeide hjemmefra hvis mulig

• Unngå utenlandsreiser og offentlig transport

• Unngå deltagelse på møter og arrangementer, inkludert selskaper og sosial kontakt

• Unngå pass av mindre barn, de har gjerne ingen eller milde symptomer og kan overføre smitte

• Lag avtaler om hvem som kan hjelpe med nødvendige innkjøp

• Rengjør/desinfiser flater og objekter som berøres ofte av andre (f.eks. dørhåndtak, kraner)

• Sørge for at de har nødvendige medisiner tilgjengelig (minst 4-ukers forbruk)

• Arbeidstakere med risiko for alvorlig sykdomsforløp og/eller på immunsupprimerende behandling

  bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor, eller annen tilrettelegging for å unngå de mest smitte-utsatte arbeidsoppgavene

FHI anbefaler at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong, og pneumokokkvaksine hvert 10. år. Pasientene våre rådes til å påse at de har oppdatert disse vaksinasjonene. For øyeblikket er det knapphet av vaksine mot pneumokokker, og akkurat nå er andre pasientgrupper med høyere risiko prioritert. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med koronavirus, men influensa eller invasiv pneumokokkinfeksjon i tillegg til Covid-19 vil være uheldig.

Det er per i dag ikke kunnskap som tilsier at det er grunnlag for å stoppe eller trappe ned pågående immunsupprimerende behandling. I Italia har man sett at mange pasienter autoseponerer DMARDs, med en dertil tilhørende økning av sykdomsoppbluss som krever legetime.

Det er per i dag ikke kunnskap som tilsier at det er grunnlag for å stoppe eller trappe ned pågående immunsupprimerende behandling. Indikasjon for oppstart av ny medisin eller bytte av medisin bør vurderes nøye, og evt. utsettes hvis det er medisinsk forsvarlig. Bakgrunnen for dette er at i en situasjon med vedvarende smitte bør ikke helsevesenet belastes unødig, og ressurser vil kunne bli omdisponert til Covid-19 bekjempelse.

Det er per i dag ikke kunnskap som tilsier at det er grunnlag for å stoppe eller trappe ned pågående immunsupprimerende behandling. Karantene innebærer imidlertid at det er en økt risiko for å utvikle sykdom. Det kan være aktuelt å trappe ned kortikosteroider, særlig ved høydosebehandling, og det kan også være aktuelt å utsette pågående DMARD-behandling til situasjonen er avklart. Denne avgjørelsen tas etter en individuell risikovurdering, i samråd med behandlende revmatolog.

Data fra utbruddet i Wuhan viser at i starten av epidemien ble mange pasienter smittet på sykehus. Pasienter bør unngå å komme til sykehuslokaler hvor det behandles Covid-19 pasienter dersom det ikke er nødvendig. Dersom infusjoner organiseres på en måte som ikke øker smittefaren anbefales det at pasienter fortsetter med eksisterende behandling. Dersom organisering av infusjonsvirksomheten medfører økt smittefare, må man vurdere fordeler og ulemper ved overgang til hjemmeadministrerte legemidler, eller om det kan være forsvarlig å forlenge intervallet av planlagt behandling (særlig aktuelt ved rituximab).

Pasienter med en revmatisk leddsykdom som får påvist Covid-19 infeksjon skal på samme måte som ved andre infeksjoner slutte med DMARDs inntil de er friske. Ved systemisk bindevevssykdom som rammer indre organer som hjerte, lunge eller nyrer, bør revmatolog kontaktes for å få en plan for videre immunsupprimerende behandling dersom påvist Covid-19 infeksjon.

Det kan være aktuelt å trappe ned kortikosteroider. Dette fordi det er vist i små studier at kortikosteroider kan gi økt risiko for sekundærinfeksjoner. Avgjørelsen om å redusere kortikosteroider bør imidlertid, hvis mulig, tas i samråd med revmatolog eller fastlege, og pasienten vil eventuelt få en nedtrappingsplan. I tillegg er det noe evidens for at kortikosteroider kan forlenge fasen med virusreplikasjon. Preliminære erfaringer fra Italia og Kina tyder på at tocilizumab kan ha positiv effekt ved alvorlige lungekomplikasjoner av Covid-19, og kliniske studier er igangsatt.

Det er begrenset kapasitet i helsevesenet, og i tiden fremover er det forventet at det vil være en økt risiko for smitte på sykehus. Så langt det er mulig bør polikliniske rutinekontroller utsettes (hvis forsvarlig) eller konverteres til avstandsoppfølgning med telefon/videokonsultasjon.

Det er ikke evidens for at immunsupprimerte pasienter har økt risiko for å få Covid-19.

Basert på opplysninger fra utbruddet i Kina, ser det ut til at følgende grupper har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19:

• Eldre personer (>65 år)

• Personer med underliggende kronisk sykdom som hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom,

  kreft og høyt blodtrykk

• Personer som røyker

  Vi har per i dag ikke kjennskap til andre risikogrupper, men det er mulig at personer med alvorlig nyresykdom, leversykdom og personer som har nedsatt immunforsvar (også der det skyldes medikamentell behandling) også har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Følg med på oppdatert informasjon fra FHI.

Planlagte visitter på sykehus i forskningsprosjekter som ikke sammenfaller med klinisk oppfølgning utsettes, men forsøkes gjennomført med avstandsoppfølgning (telefon/videokonsultasjon) eller elektronisk datainnsamling. Nye prosjekter utsettes inntil videre. Dersom pasienter møter til klinisk kontroll eller behandling som sammenfaller med visitt i forskningsprosjekt gjennomføres datainnsamling som planlagt så langt det lar seg gjøre. Radiologiske undersøkelser utsettes.

Pasienter med akutt behov for helsehjelp tilbys time på øyeblikkelig-hjelp poliklinikk.

Det er per i dag ikke evidens for at NSAIDs forverrer Covid-19.