Se informasjon om apekopper på Folkehelseinstituttets sider.
Veileder for helsepersonell og Råd om smitteverntiltak i helsetjenesten
Mpox (tidligere apekopper/monkeypox) skyldes et orthopoxvirus og er en zoonose som forekommer endemisk i Sentral- og Vest-Afrika. Det har fra tidligere vært kjent at viruset finnes i to ulike «clades», hhv. clade I (tidl. sentralafrikansk/Kongo-basseng-clade) og clade II (tidl. vestafrikansk clade). Clade II gir mildere sykdom enn clade I. Før utbruddet utenfor Afrika fra våren 2022 har mpox forekommet som isolerte importtilfeller fra endemiske områder, eller utbrudd etter import av smittede dyr. Fra 2022 er det påvist smitte mellom mennesker utenfor endemiske områder, hovedsakelig mellom menn/transpersoner som har sex med menn/transpersoner. Utbruddet er forårsaket av en nyoppdaget undergruppe av clade II, kalt clade IIb, som sjelden gir alvorlig sykdom unntatt hos personer med immunsvikt, barn < 1 år, gravide eller ammende, og personer med eksem/annen kronisk hudsykdom. Dødeligheten i dette utbruddet har vært < 1%.
Smitte med mpox skjer hovedsakelig ved direkte kontakt (hudkontakt/slimhinnekontakt) over tid blant husstandsmedlemmer eller andre med intim kontakt uavhengig av seksuell orientering. Indirekte smitte via kontaminerte tekstiler, gjenstander eller overflater kan forekomme. Viruset finnes også i luftveiene og kan spres med dråper (dråpesmitte) som kan utgjøre en smitterisiko på kort avstand over tid, men det er ikke avklart hvor mye dråpesmitte har bidratt i det aktuelle utbruddet. Smitte fra infiserte dyr kan forekomme. Hudutslettet, vesiklene og krustene inneholder mye virus.
Tidligere vaksinasjon mot kopper kan beskytte mot klinisk (alvorlig) sykdom. Koppevaksinering av alle barn under 2 år ble avviklet i Norge 1976, men enkelte barn fikk vaksine på spesiell indikasjon fram til 1980. I Norge ble personer med høy risiko for mpox og andre SOI, tilbudt koppevaksine fra høsten 2022.
Anamnesen skal inkludere reise- og seksualanamnese, kontakt med dyr og vaksinasjonsstatus mot kopper.
Inkubasjonstiden er 5-21 dager.
Symptomer
De fleste utvikler utslett ila. få dager. Utslettet kan klø, være smertefullt og utvikler seg til vesikler som etter hvert tørker inn og faller av. I dette siste utbruddet har utslettet ofte startet genitalt, perianalt eller oralt og hos en del gitt smertefull faryngitt og/eller proktitt. Antallet vesikler varierer betydelig, og noen få har ikke registrert synlige vesikler. Arrdannelse forekommer. Noen kan ha så sterke smerter genitalt, i abdomen, i lyskene eller perianalt pga. lymfadenopati eller sårdannelser at de får urinretensjon eller blir obstipert og må innlegges pga. dette. Sykdomsforløpet varer 2-4 uker. Dødeligheten for den vestafrikanske varianten som har dominert i dette utbruddet, er meget lavt (ned mot 1‰). I USA har personer med alvorlig immunsvikt pga. ubehandlet hivinfeksjon (aids) vært overrepresentert blant dem som blir alvorlige syke. Skrøpelige eldre, gravide og barn har antakelig noe høyere risiko for alvorlig sykdom. Intrauterin smitte kan få alvorlige følger for fosteret.
Okulær mpox-infeksjon har vært sjelden i dette utbruddet (< 1%), men kan gi alvorlige, permanente øyeskader og synstap.
Hvem bør undersøkes for mpox?
En person som har symptomer i form av blemmer eller sår genitalt eller perianalt , men ev. også på annen hudoverflate eller i hals/munnhule
OG
som har kjent eller mistenkt eksponering grunnet
Mpox kan likne andre infeksjoner som gir utslett, blemmer og sår eller proktitt eller faryngitt, se differensialdiagnostikk og andre aktuelle analyser.
De som venter på prøvesvar mtp. mpox eller har fått påvist mpox, bør unngå nærkontakt med andre, inkludert seksuell kontakt, inntil utslettet er tilhelet og det er hel hud under, se Råd og informasjon til deg som har fått påvist mpox.
Oslo kommune sin «koronatelefon» og tilbud om testing for mpox er nedlagt. Testing utenfor sykehus er overlatt primærhelsetjenesten eller venerologiske klinikker.
Ved testing på Infeksjonsmedisinsk poliklinikk eller i akuttmottaket gjelder følgende
ALLE mikrobiologiske prøver som tas av pasienter med sannsynlig mpox, SKAL merkes med «Mulig mpox» - også de prøvene som tas for differensialdiagnostikk da disse må inaktiveres før analyse i laboratoriet eller vente på analyse til mpox-svaret er bekreftet negativt. Prøveglassene SKAL desinfiseres på utsiden OG puttes i en ekstra hylse før forsendelse. De kan da sendes i rørpost.
Direkte påvisning av mpox-virus (MPXV)-DNA kan gjøres i følgende prøvematerialer: vesikkelvæske, vesikkeltak (hudbiten som dekker vesikkelvæsken), hudbiopsi av hudlesjoner, lymfeknutebiopsi eller krusten. Ifølge CDC kan man ta prøve ved å gni prøvepenselen mot hudlesjoner før de blir vesikuløse/pustuløse. Analpenselprøve og halspenselprøve er ofte indisert i tilfelle slimhinnelesjoner analt eller i halsen, men også for å sjekke for andre SOI. Ta gjerne prøver fra flere steder. Prøvematerialet sendes på UTM-virustransportmedium.
Differensialdiagnostikk: Send helst minst 2 prøver fra primærfokus der den ene brukes til PCR-analyser for aktuelle differensialdiagnoser (andre sår-/vesikkeldannende agens: HSV-I/II, Chlamydia trachomatis (mtp. LGV/Chlamydia trachomatis serotype L1-3 ved proktitt), Treponema pallidum, evt. enterovirus og varicella hvis de foregående er negative, og andre SOI, spesielt gonoré).
Urin og EDTA-fullblod er også mulige prøvematerialer.
Orthopox-PCR, mpox-DNA og subtypedeteksjon (Clade I eller II) med PCR utføres ved Avdeling for Mikrobiologi, Ullevål, alle hverdager.
De fleste pasientene har et mildt forløp og trenger ingen behandling, men de må få informasjon om hvilke komplikasjoner de skal være oppmerksomme på, og hvor de skal henvende seg ved spørsmål eller klinisk forverring. I tillegg til vanlig støttebehandling kan antiviral behandling vurderes for pasienter som innlegges med alvorlig sykdomsforløp eller har høy risiko for alvorlig infeksjon pga. immunsvikt. For tiden er kun et begrenset antall doser tecovirimat tabl. og cidofovir inj. tilgjengelig. Konferer infeksjonslege for avklaring om behandling er aktuelt, og hvis aktuelt, bør den igangsettes så tidlig som praktisk mulig.
Kartlegging av smitteeksponering bakover i tid bør inkludere de siste 3 ukene før symptomdebut, mens nærkontakter til den syke bør identifiseres inntil 48 timer før utslettet debuterte, se utdypende informasjon på FHI sine hjemmesider som inkluderer klassifisering av eksponeringsgrad og behov for videre oppfølging.
Kopper-vaksinen Imvanex® er gjort tilgjengelig i Norge for vaksinasjon mot mpox enten som primær preventiv vaksinasjon (PPV) eller som posteksponeringsvaksinasjon (PEPV), Vaksine mot mpox - veileder for helsepersonell. Smittevernoverlegen i aktuell kommune har ansvaret for PEPV.
Vaksinerte kan bli smittet med mpox og bør testes på klinisk mistanke, men får vanligvis et mildere forløp.
Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via https://klinikermelding.fhi.no; husk å printe to papirkopier hvorav én sendes i posten til Bydelsoverlegen (ev. til Kommuneoverlegen hvis pasienten bor utenbys) og én scannes i journalen.
Mistenkte eller påviste tilfeller skal varsles til smittevernoverlege i pasientens bostedskommune (Samfunnsmedisinsk beredskapsvakt, Oslo kommune, tlf. 477 81880). Kommuneoverlegen varsler FHI. Hvis man ikke oppnår kontakt med smittevernoverlege i kommunen, skal man informere Smittevernvakta ved FHI tlf. 21 07 63 48.
Syke personer som har/har hatt kontakt med dyr må informeres om at mpox kan smitte til dyr. Hvis kjæledyret blir sykt, må det undersøkes av veterinær. Bekreftet smitte med mpox skal meldes Mattilsynet, tlf. 22 40 00 00.
Mpox er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Pasienter med mistenkt eller bekreftet sykdom har rett til gratis undersøkelse (konsultasjon, prøvetaking, radiologi etc.) og behandling (legemidler etc.). Ved bekreftet sykdom skal det utføres smitteoppsporing mtp. smittekilde og ev. sekundærtilfeller.