Apekopper

25.10.2022Versjon 0.10Forfatter: Frank O. Pettersen, Arne Brantsæter og Andreas Lind

Allment 

Se informasjon om apekopper på Folkehelseinstituttets sider, forvent jevnlige oppdateringer.

Veileder for helsepersonell og Råd om smitteverntiltak i helsetjenesten

 

  • Pasienten frarådes nærkontakt inkludert seksuell kontakt inntil diagnostisk avkreftelse, se FHI for hjemmeisolasjon og råd for nærkontakter
  • Pasienter som henvises til sykehuset for undersøkelse, bør være avklart på telefon i forkant
  • Henvendelser med spørsmål om apekopper bør diskuteres med infeksjonsbakvakt
  • Hvis pasienten ikke er så syk at hen trenger akutt innleggelse, vil en poliklinisk konsultasjon ved Infeksjonsmedisinsk poliklinikk neste dag være tilstrekkelig med avtale om at pasienten kan kontakte sykehuset ved forverring
  • Pasienter må instrueres i å ha på seg munnbind ved ankomst sykehuset og ikke ta offentlig transport eller drosje
  • Helsepersonell anbefales å benytte smittevernutstyr som ved luftsmitte (hansker, frakk, hette, åndedrettsvern og øyebeskyttelse (briller eller visir)), men åndedrettsvern kan byttes ut med kirurgisk munnbind for kortere konsultasjoner
  • Ved behov for ambulanse håndteres pasienten med luftsmitteregime under transporten
  • På sykehuset tas pasienten imot med luftsmitteregime, men undertrykksventilasjon anses ikke som nødvendig ved kortvarig vurdering i akuttmottak eller på poliklinikk. Ved innleggelse skal pasienten behandles på undertrykksisolat
  • Helsepersonell som er gravide, bør ikke undersøke eller behandle disse pasientene

Bakgrunn 

Apekopper (monkeypox) skyldes et orthopoxvirus og er en zoonose som forekommer endemisk i Sentral- og Vest-Afrika. Fram til utbruddet i Europa våren 2022 har apekopper forekommet som isolerte importtilfeller fra endemiske områder, eller utbrudd etter import av smittede dyr. Under det pågående utbruddet er det i tillegg påvist smitte mellom mennesker utenfor endemiske områder, hovedsakelig mellom menn/transpersoner som har sex med menn/transpersoner.

Apekopper kan likne kopper (smallpox) som har vært utryddet siden 1980, men gir vanligvis mildere sykdom og overføres ikke like lett fra menneske til menneske som kopper.

Smitttemåter 

Smitte med apekopper skjer hovedsakelig ved dirkete kontakt (hudkontakt/slimhinnekontakt) over tid blant husstandsmedlemmer eller andre med intim kontakt uavhengig av seksuell orientering. Indirekte smitte via kontaminerte tekstiler kan forekomme. Viruset finnes også i luftveiene og kan skilles ut som store dråper som kan utgjøre en smitterisiko på kort avstand. Smitte fra infiserte dyr kan forekomme. Hudutslettet, vesiklene og krustene inneholder mye virus. Anamnesen skal inneholde reise- og seksualanamnese, kontakt med dyr og vaksinasjonsstatus mot kopper.

 

Tidligere vaksinasjon mot kopper kan beskytte mot klinisk (alvorlig) sykdom. Koppevaksinasjon til alle barn under 2 år ble avviklet i 1976, men enkelte barn fikk vaksine på spesiell indikasjon fram til 1980.

Klinikk 

Inkubasjonstiden er 5-21 dager. Feber, allmennsymptomer (kroppsverk, hodepine, sykdomsfølelse, tretthet), hovne lymfekjertler, ev. vondt i halsen og hoste. De fleste utvikler utslett ila. få dager. Utslettet kan klø, være smertefullt og utvikler seg til vesikler som etter hvert tørker inn og faller av. Antallet vesikler varierer betydelig, og noen få har ikke registrert noen synlige vesikler. Om de har hatt vesikler på slimhinner som ikke er inspisert, kan ikke utelukkes. Arrdannelse forekommer. Noen kan ha så sterke smerter genitalt, i abdomen, i lyskene eller perianalt at de får urinretensjon eller blir obstipert og må innlegges pga. dette. Sykdomsforløpet varer 2-4 uker. Dødeligheten for den vestafrikanske varianten som dominerer det aktuelle utbruddet er meget lavt, og det er per august 2022 registrert 3 dødsfall. Immunsupprimerte, skrøpelige eldre, gravide og barn har antakelig noe høyere risiko for alvorlig sykdom.

 

FHI har følgende kasusdefinisjon:

A. Mulig tilfelle:

En person med feber og andre symptomer forenelig med apekopper, men uten utslett

OG

kjent kontakt med et bekreftet tilfelle de siste 21 dagene før symptomstart

 

ELLER

En person med akutt, uforklarlig utslett OG ett eller flere av følgende:

  • Hodepine
  • Feber > 38°C
  • Muskelsmerter
  • Tretthet
  • Lymfadenopati

 

B. Sannsynlig tilfelle:

En person med akutt, uforklarlig utslett og ett eller flere av følgende:

  • Hodepine
  • Feber > 38°C
  • Muskelsmerter
  • Tretthet
  • Lymfadenopati

 

OG minst ett av følgende:

  • Kjent kontakt med et bekreftet eller sannsynlig tilfelle de siste 21 dagene før symptomstart
  • Reisehistorikk til et land der apekopper er endemisk eller der det har vært et pågående utbrudd de siste 21 dager før symptomstart (se ECDC: https://www.ecdc.europa.eu/en)
  • Personer som har hatt flere eller anonyme seksualpartnere siste 21 dager før symptomstart (inkludert, men ikke utelukkende, menn som har sex med menn)

 

C. Bekreftet tilfelle:

  • Laboratoriebekreftet tilfelle

Mikrobiologisk diagnostikk 

Både mulige og sannsynlige tilfeller bør testes. Ved sterk klinisk mistanke og der andre mulige årsaker er vurdert som lite sannsynlige, kan også testing for apekopper forsvares. Personer som venter på testsvar, anbefales å isolere seg i hjemmet inntil avklaring.

 

Oslo kommune tilbyr testing for apekopper, for timebestilling henvises til 'koronatelefonen' 21 80 21 82 (åpen hverdager kl 08.30 - 15.00)

 

Ved testing på Infeksjonsmedisinsk poliklinikk gjelder følgende:

ALLE mikrobiologiske prøver som tas av pasienter med sannsynlig apekopper, SKAL merkes med «Mulig apekopper» - også de prøvene som tas for differensialdiagnostikk da disse må inaktiveres før analyse i laboratoriet eller vente på analyse til apekoppesvaret er bekreftet negativt. Prøveglassene SKAL desinfiseres på utsiden OG puttes i en ekstra hylse før forsendelse. De kan da sendes i rørpost.

 

 

Direkte påvisning av apekoppevirus (MPXV)-DNA kan gjøres i følgende prøvematerialer: vesikkelvæske, vesikkeltak (hudbiten som dekker vesikkelvæsken), hudbiopsi av hudlesjoner, lymfeknutebiopsi eller krusten. CDC sier nå at man også kan ta prøve ved å gni prøvepenselen mot hudlesjoner før de blir vesikuløse/pustuløse. Analpenselprøve er ofte indisert i tilfelle slimhinnelesjoner i analkanalen, men også for å sjekke for andre SOI.

 

Prøvematerialet sendes på UTM-virustransportmedium. Ta gjerne prøver fra flere foci. Send helst minst 2 prøver der den ene brukes til PCR-analyser for aktuelle differensialdiagnoser (andre sår-/vesikkeldannende agens: HSV-I/II, Chlamydia trachomatis (mtp. LGV/Chlamydia trachomatis serotype L1-3), Treponema pallidum, evt. enterovirus og varicella hvis de foregående er negative, og andre SOI, spesielt gonoré).

 

Halsprøve på UTM-transportmedium, urin og EDTA-fullblod er også mulige prøvematerialer.

 

Orthopox-PCR, apekopp-DNA og subtypedeteksjon (vestafrikansk eller sentralafrikansk clade) med PCR utføres ved Avdeling for Mikrobiologi Ullevål. Vennligst ring laboratoriet i forkant på 22 11 88 45 eller 90 15 77 30 (virolog) på hverdager eller 22 11 88 28 (vakthavende mikrobiolog) til kl 16:00 - 22:00 på hverdager og kl 08:00- 16:00 i helg og helligdager.

Elektronmikroskopisk diagnostikk 

Direkte påvisning av apekoppevirus ved elektronmikroskopi kan gjøres på materialer som nevnt ovenfor, men disse prøvene legges på steril beholder uten tilsetning og sendes Infeksjonslaboratoriet (dagtid på hverdager) for inaktivering og videresending til Patologisk avdeling på Rikshospitalet. Bruk vanlig biopsirekvisisjon.

Andre aktuelle analyser 

  • Infeksjonsstatus og blodkultur
  • Hiv-, hepatitt C- og syfilis-serologi, ev EBV-, CMV-, toxoplasma-serologi, hepatitt B-serologi av ikke-immune
  • Screening for andre seksuelt overførbare infeksjoner: gonore i hals, urin og analpensel, klamydia i urin og analpensel
  • Annet etter indikasjon, eks. halspensel til bakt.us (tonsilitt ved sår hals), pustel til bakt.us. mtp. f.eks. brennkopper

Behandling 

De fleste pasientene har et mildt forløp og trenger ingen behandling, men de må få informasjon om hvilke komplikasjoner de skal være observante på, og hvor de skal henvende seg ved spørsmål eller klinisk forverring. I tillegg til vanlig støttebehandling kan antiviral behandling vurderes for pasienter som innlegges med alvorlig sykdomsforløp. For tiden er kun cidofovir inj. tilgjengelig. Vedrørende hjemmeisolasjon og varighet av denne, se Håndtering av bekreftet tilfelle på hjemmesiden til FHI. Dersom det er barn i husstanden, bør forhold rundt isolasjon diskuteres med lokal helsetjeneste.

 

Det kan bli aktuelt å vaksinere nærkontakter, men dette håndteres i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og smittevernoverlegen i aktuell kommune. Smitteoppsporing bør inkludere nærkontakter fra symptomdebut eller siste 48 timer før utslettet debuterte.

Meldingsplikt (bekreftet tilfelle) 

Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) til FHI via https://klinikermelding.fhi.no; husk å sende papirkopi til Bydelsoverlegen (evt til Kommuneoverlegen hvis pasienten bor utenbys), samt å scanne en papirkopi i journalen. Alternativt kan skjema fylles ut i DIPS med papirkopier til MSIS og Bydelsoverlegen (evt til Kommuneoverlegen).

Varslingsplikt (mulige, sannsynlige og bekreftede tilfeller) 

Mistenkte eller påviste tilfeller skal varsles til smittevernoverlege i pasientens bostedskommune (Samfunnsmedisinsk beredskapsvakt, Oslo kommune, tlf. 477 81880). Kommuneoverlegen varsler FHI. Hvis man ikke oppnår kontakt med smittevernoverlege i kommunen, skal man informere Smittevernvakta ved FHI tlf. 21 07 63 48.


Syke personer som har/har hatt kontakt med dyr må informeres om at apekopper kan smitte til dyr, og uavhengig av om dyr er påvist smittet eller ei, skal dette meldes til Mattilsynet, tlf. 22 40 00 00.

Allmenfarlig smittsom sykdom 

Apekopper er definiert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Pasienter med mistenkt eller bekreftet sykdom har rett til gratis undersøkelse (inklusive konsultasjon, prøvetaking, radiologi etc) og behandling (legemidler, evt. vaksinasjon). Ved bekreftet sykdom skal det utføres smitteoppsporing mtp. smittekilde og evt. sekundærtilfeller.