Magnesium i urin
Bakgrunn
Magnesium forekommer som toverdige kationer. Omtrent halvparten er lokalisert i skjelettet og like mye finnes intracellulært, hvor magnesium sammen med kalium er de dominerende kationer. Magnesium er en nødvendig kofaktor for mange enzymer. Omkring 70 % av p-magnesium skilles ut ved glomerulær filtrasjon, mens 20–30 % reabsorberes i proksimale tubuli og opptil 5 % i distale tubuli og samlerørene. Reabsorpsjonen reguleres i forhold til kroppens behov for magnesium. Ved magnesiummangel kan reabsorpsjonen i nyretubuli øke betydelig og u-magnesium kan reduseres til nivåer < 0,5 mmol/døgn. Patologisk magnesiumtap i urinen ses ved genetiske tilstander (f.eks. Gitelmans syndrom), endokrine tilstander (hyperaldosteronisme, hyperparthyreodisme), bruk av medikamenter (diuretika, cisplatin, aminoglykosid-antibiotika) og ved inntak av alkohol.
Indikasjoner
Utredning av magnesiummangel.
Labteknisk
Pasientforberedelser
- Spoturin: Ingen
- Døgnurin: Instruer om korrekt samling av døgnurin:
- Samlingen av urin starter fra morgenen. Gå på toalettet som vanlig, vær nøye med å tømme blære. Noter klokkeslett. All urin heretter, til og med første urinlating neste morgen skal nå samles i en beholder uten tilsetning. Noter klokkeslett igjen.
- Beholder bør stå kjølig under samling.
Prøvemateriale
5 mL urin
Minimumsvolum
1 mL urin
Holdbarhet
Romtemperatur: 8 timer
Kjøleskap: 4 døgn
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Analysen utføres ved
Medisinsk biokjemi, SI
Forventet svartid for rutineprøver
Daglig
Bestillingskode Analytix
UMG, UMGD, UMGKR
Veiledende referanseområder
Spoturin
Magnesium/kreatinin ratio i spoturin
| Pasientgruppe | mmol/mmol | Ref. |
| 0 ≤ 1 år | 0,4–2,2 |
2,3 |
| 1 ≤ 2 år | 0,4–1,7 | |
| 2 ≤ 3 år |
0,3–1,6 |
|
| 3 ≤ 5 år | 0,3–1,3 | |
| 5 ≤ 7 år | 0,3–1,0 | |
| 7 ≤ 10 år | 0,3–0,9 | |
| 10 ≤ 14 år | 0,2–0,7 | |
| ≥ 14 år | 0,3–0,6 |
Døgnurin:
| Pasientgruppe | mmol/døgn | Ref |
|
Kvinner og menn ≥ 18 år |
2,5–7,5 | 1 |
Kommentarer til referanseområdene
Tallene er basert på kreatinin målt med Jaffè-metoden, som måler ca. 20 % høyere enn enzymatiske metoder. Denne forskjellen er imidlertid ikke konstant og avhengig av graden av kompensasjon hos de ulike produsentene. Utskillelsen i urin er også kostavhengig og referanseområdene er derfor kun veiledende.
Tolkning
Nivået av magnesium i urin må vurderes sammen med plasmanivået. Ved lavt p-magnesium vil verdier i urin over 9,9 mmol/døgn tyde på at nyrene taper magnesium. Ved lavt p-magnesium og normal nyrefunksjon sees typisk verdier under 0,5 mmol/døgn. Ved høyt p-magnesium gir u-magnesium en indikasjon på inntaket.
Magnesium/kreatinin ratio < 0,2–0,3 mmol/mmol i spoturin er foreslått som en klinisk beslutningsgrense for magnesium mangel.
Analytisk og biologisk variasjon
se tabell Analytisk og biologisk variasjon
Referanser
- Nilsson-Ehle, P. Laurells klinisk Kemi i praktisk medicin. 8ed. opplag. 2012
- Matos V, van Melle G, Boulat O, Markert M, Bachmann C, Guignard JP. Urinary phosphate/creatinine, calcium/creatinine, and magnesium/creatinine ratios in a healthy pediatric population. J Pediatr. 1997 Aug;131(2):252-7. doi: 10.1016/s0022-3476(97)70162-8. PMID: 9290612.
- Tang NL, Cran YK, Hui E, Woo J. Application of urine magnesium/creatinine ratio as an indicator for insufficient magnesium intake. Clin Biochem. 2000 Nov;33(8):675-8. doi: 10.1016/s0009-9120(00)00173-9. PMID: 11166016.
- Westgard, QC. Desirable Specifications for Total Error, Imprecision, and Bias, derived from intra- and inter-individual biologic variation. http://www.westgard.com/biodatabase1.html
