LKM antistoff
Sist oppdatert: 27.09.2024
Mer informasjon
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.2
Forfattere: Livia Bajelan, fagansvarlig overlege
Tidligere versjoner
Kopier lenke til dette emnet
Kopiert
Foreslå endringer/gi kommentarer
Synonym
- Anti-LKM
- Liver-Kidney Microsomes antistoff
Indikasjon
Utredning av autoimmun hepatitt (AIH)
Prøvemateriale
0,5 mL serum er nok til analysepakken autoimmun leversykdom.
Metode
- Indirekte immunfluorescens (LKS slides)
- Line immunoassay (LIA, blot-teknikk)
Referanseområde
Negativ
Analysefrekvens
- Indirekte immunfluorescens: Utføres vanligvis 3 dager i uken.
- Line immunoassay: Utføres vanligvis 2 ganger i uken.
Svartid kan avvike pga ferie/redusert bemanning.
Tolkning
- Anti-LKM1 og anti-LKM3 forkommer ved AIH type 2 (ca. 10 % av alle AIH) og representerer et av de serologiske diagnostiske kriteriene. Begge har samme immunfluorescens mønster på gnagervev. Anti-LKM1 er rettet mot cytokrom P450 (CYP2D6) og er ikke spesifikt for AIH. Det forekommer ved HCV pasienter også. Selv om anti-LKM1 forekommer ved begge sykdommene, er autoantistoffene rettet mot forskjellige epitoper av CYP2D6. Anti-LKM1 kan konfirmeres med blot metode.
- Anti-LKM2 har blitt beskrevet hos pasienter med medisinindusert hepatitt (DILI, Drug induced liver injury), mer spesifikt tielinisk syre (diuretika), som ble tatt ut av markedet i 1982 pga. akkurat denne bivirkningen. Anti-LKM2 er rettet mot en annen isoform av cytokrom P450 enn anti-LKM1 (CYP2C9).
- Anti-LKM3 forekommer hos noen få pasienter med AIH type 2, men også hos pasienter med virale hepatitter (HCV, HDV) og er rettet mot proteiner i uridin glycuronosyl transferase familien 1 (UGT1A).
- Anti-LM (antistoffer mot lever mikrosomer) forekommer hos pasienter med en sjelden genetisk syndrom (autoimmunt polyendokrint syndrom type 1, APECED. Ca. 10-18 % av disse har hepatitt)) og hos pasienter med dihydralazin-indusert hepatitt. Anti-LM er i begge tilfellene rettet mot cytokrom P450 1A2. Anti-CYP1A2 er en spesifikk markør for AIH som komponent av autoimmunt polyendokrint syndrom type 1, men har lav sensitivitet.
Svarkode
| Teknikk | Kortnavn | Kode | Kodedefinisjon |
| IIF | LKMSV | NPU29700 | P—Kidney+liver microsome antibody(IgG); arb.subst.c.(pattern; imm.flu.; proc.) = ? (p.d.u.) |
| Blot | LKM1B | NPU28202 | P—Cytochrome P450 2D6 antibody(IgG); arb.c.(proc.) = ? |
Les mer om Svarkoder.
Referanser
- EASL Clinical Practice Guidelines, Autoimmune hepatitis, European Association for the Study of the Liver, 2015.
- Diagnosis and Management of Pediatric Autoimmune Liver Disease: ESPGHAN Hepatology Committee Position Statement, 2018.
- Autoantibodies in Autoimmune Liver Disease—Clinical and Diagnostic Relevance, M. Sebode, Front Immunol, 2018.
- Differences in anti-LKM-1autoantibody immunoreactivity to CYP2D6 antigenic sites between hepatitis C virus-negative and -positive patients, E. Kitazawa, Journal of Autoimmunity, Volume 17, 2001.
- Major antigen of liver kidney microsomal autoantibodies in idiopathic autoimmune hepatitis is cytochrome P450db1, M P Manns, J Clin Invest, 1989.
- Human anti-endoplasmic reticulum autoantibodies appearing in a drug-induced hepatitis are directed against a human liver cytochrome P-450 that hydroxylates the drug, P Beaune, Proc Natl Acad Sci USA, 1987.
- Liver autoimmune serology: a consensus statement from the committee for autoimmune serology of the international autoimmune hepatitis group, Vergani D,. J Hepatol, 2004.
- Autoantibodies and autoantigens in autoimmune hepatitis: important tools in clinical practice and to study pathogenesis of the disease, K. Zachou, J Autoimmune Dis., 2004.
