Lipase, P

Lipase er et enzym som katalyserer spalting (hydrolyse) av triglyserider til diglyserider, med påfølgende dannelse av monoglyserider og fettsyrer. For katalytisk aktivitet kreves en aktiverende co-lipase og gallesyrer. Lipase dannes hovedsaklig i de eksokrine acinære cellene i pankreas, men noe dannes også i lunger, magesekk og tarm. Ved akutt pankreatitt kommer økte mengder lipase over i blodet. Lipase fjernes av nyrene, der enzymet blir filtrert i glomeruli og fullstendig reabsorbert i tubuli, slik at lipase normalt ikke kan påvises i urinen. Medfødt mangel av lipase har vært rapportert, dette gir fettmalabsorbsjon og alvorlig steatoré.

Ved mistanke om akutt pankreatitt har p-lipase en klinisk sensitivitet på 80–100 % avhengig av cut-off verdi og en klinisk spesifisitet på 80–100 % avhengig av pasientpopulasjon. Ved pankreatitt holder p-lipase seg forhøyet i lengre tid enn p-pankreasamylase, men gir for øvrig omtrent samme informasjon. Ved forhøyet p-pankreasamylase av ukjent årsak kan undersøkelse av p-lipase være indisert.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum eller heparinplasma. Vakuumrør uten tilsetning eller vakumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Prøven er holdbar 7 dager i romtemperatur/kjøleskap.

Metode

Fotometrisk analyse fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, c503 (Nordbyhagen).

Det er særlig høye verdier som har klinisk interesse.

Høye verdier, over 3 ganger øvre referansegrense, kan sees ved akutt pankreatitt. Det er få andre tilstander som gir så høy p-lipase, men det er beskrevet ved nyresvikt, maligne tumores, cholecystitt og øsofagitt. Noen pasienter med akutt pankreatitt har ikke så høye eller til og med normale verdier. Ved akutt pankreatitt stiger p-lipase innen 4–8 timer, når maksimal verdi etter 24 timer og faller til normale verdier innen 8–14 døgn.Det er imidlertid ingen korrelasjon mellom konsentrasjonen av lipase i serum og omfanget av pankreasskaden.

Moderat høye verdier kan sees hos noen pasienter med kronisk pankreatitt og ved cancer pancreatis, ved galleveissykdom, etter morfintilførsel (spasme i m. sphincter Oddi), etter ERCP-undersøkelse, etter traume og ved nyresvikt. Man har også sett forhøyet lipase ved diabetisk ketoacidose og HIV-infeksjon.

Se Analytisk og biologisk variasjon.