Endogene stimulus-fremkalte responser, P300

Dette kapittelet omhandler fremkalte responser generelt, somatosensorisk fremkalt respons (SEP), auditiv fremkalt respons (BAEP), visuelt fremkalt respons (VEP), elektroretinografi (ERG), motorisk fremkalt respons (MEP) og endogene stimulus-fremkalte responser. Referanseverdier for de typene fremkalt respons omtales i andre kapitler av metodeboken.

Utarbeidet av prosjektgruppen for Metoder i Klinisk Nevrofysiologi 1993–1997. Revidert av Kvalitetsutvalget i Klinisk nevrofysiologi, 2004–2008, 2017 og 2020.

Slike responser kan fremkalles ved en lang rekke ulike forsøksoppsett. Metodene er hovedsakelig av interesse i forskning, men kan gi tilleggsinformasjon i enkelte kliniske sammenhenger. Metodene kan brukes i utredning av demens, men også i evaluering av hyperaktivitet, læringsvansker, autisme og schizofreni. Klinisk nytteverdi er fortsatt omdiskutert, blant annet fordi responsen lett modifiseres av uspesifikke faktorer, som for eksempel nedsatt oppmerksomhet. Forekomsten av normale responser hos ett individ har derfor større betydning enn manglende eller unormale responser.

Disse potensialene opptrer kun i forbindelse med mental aktivitet. Det mest anvendte potensialet er P300.

«Contingent negative variation» (CNV) er også benyttet i en del sammenhenger. CNV er en langsom negativ respons på et varselsstimulus (S1) som gis før et imperativt stimulus (S2) som krever en handling (trykk på en knapp). CNV omtales ikke nærmere her.

Definisjon av P300 (synonym: P3)

P300 er en langsom positiv bølge som opptrer i forbindelse med en diskriminasjonsoppgave. To ulike stimuli, et vanlig og et sjeldent (10–20 % forekomst) gis i tilfeldig rekkefølge. Oppgaven er å respondere (telle eller trykke på en knapp) når det sjeldne stimulus opptrer. P300 er en respons på det sjeldne stimulus som kommer ca. 300 ms etter stimulus. Maksimal amplitude er i midtlinjen (parietalt, sentralt). En tidlig subkomponent (P3a) kan ses frontalt.

P300 har trolig ingen distinkt anatomisk generator, men dannes ved aktivering av flere kortikale og subkortikale (amygdala) områder bilateralt. Nedre parietallapp og mediale temporallapp kan være av størst betydning. P300 antas å representere en kognitiv evaluering av stimulus, eller en overføring av stimulus til bevissthet.

Elektrodeplassering i 4-kanalssystem

• Fz – ref
• Cz – ref
• Pz – ref
• Lateralt under venstre øye – lateralt over høyre øye

Referanseelektroden (ref) plasseres et relativt inaktivt sted f. eks. ved øreflipp eller neseroten (nasion).

Stimulering

Auditiv «oddball»:

• Hyppig tone (1000 Hz): 80 %
• Sjelden tone (4000 Hz): 20 %
• Repitisjonsfrekvens: 0.5 Hz, totalt 500 stimuli x 2.

Latens anses for å være den mest pålitelige, fordi den varierer mindre med oppmerksomhet enn amplituden. Latensen måles til P300 ved Cz. Amplitude måles fra basislinje til topp.

Det vil som regel ikke være indisert å utføre P300 i den klinisk nevrofysiologiske rutinen. Tolkningen krever at KNF-laboratoriet har god erfaring med metoden. Nevropsykologiske miljøer benytter også metoden. P300 kan gi tilleggsinformasjon i utredning av demens. Abnorme svar kan dog anses å ha begrenset verdi i mange andre kliniske sammenhenger, fordi uspesifikke faktorer kan svekke responsen. Disse forbehold bør fremheves i svaret.

Det er stor variasjon hos barn. Latensen faller dramatisk fra 5 til 12 års alder.

Faktorer som reduserer P300-amplituden og øker latensen er:

• Nedsatt oppmerksomhet.
• Økt forekomst av det sjeldne stimulus.
• Økt alder ( > 30 år).
• Antocholinerge medikamenter; diazepam og barbiturat.

Kortikal AEP kan måles samtidig: N1- og P2-respons på det hyppige stimulus.