Mani

Sist oppdatert: 17.09.2024
M2
Utgitt: 14.01.2022
Utgiver: Ahus og Sykehuset Østfold
Versjon: 0.14
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Definisjon 

Mani

Hevet, ekspansivt eller irritabelt stemningsleie i minst en uke, eller tilstand som krever innleggelse på sykehus. Stemningsleiet er uvanlig for personen. Personens funksjonsnivå er påvirket i betydelig grad. Psykosesymptomer kan forekomme. Ses oftest som ledd i bipolar lidelse.

 

Hypomani

Hevet eller irritabelt stemningsleie i minst fire dager. Stemningsleiet er uvanlig for personen. Ses oftest som ledd i bipolar lidelse.

 

Blandingstilstand

Enten en blanding av, eller rask veksling mellom, maniske, hypomane og depressive symptomer.

Årsaker/risikofaktorer 

  • Mani kan være ledd i bipolar lidelse og schizoaffektiv lidelse.
  • Hypomani kan være ledd i bipolar lidelse og cyclotymi.
  • Blandingstilstand kan være ledd i bipolar lidelse.
  • Høy arvelighet ved bipolare lidelser.
  • Rusmidler: kokain, amfetamin, LSD, alkohol, ecstasy, opioider.
  • Medisiner som kortikosteroider, antidepressiva, levodopa, kaptopril, metylfenidat.
  • Insomni.
  • Demens.
  • Stress.
  • Mani sekundært til somatiske tilstander som epilepsi, infeksjon, kreft og metabolske forstyrrelser.

Symptomer/tegn 

Mani

Økt aktivitet og rastløshet. Mer pratsom, idéflukt, opplevelse av at tankene raser fort av sted. Upassende atferd, tap av sosiale hemninger. Bortfall av selvkritikk. Nedsatt behov for søvn. Grandiositet. Distraherbar, eller stadig forandringer i planer og aktiviteter. Risikopreget eller uvøren oppførsel. Økt målrettet energi eller psykomotorisk agitasjon. Økt seksuell energi, ukritisk seksuell oppførsel. Ev. psykosesymptomer.

 

Hypomani

Som mani, men mildere symptomer. Mindre behov for søvn. Ingen psykosesymptomer. Kortere varighet enn mani og mindre funksjonssvikt. Krever som regel ikke innleggelse i sykehus.

 

Blandingstilstand

Depressive symptomer og symptomer på hypomani eller mani er enten tilstede samtidig eller veksler fra time til time eller dag til dag.

Undersøkelse/utredning  

Ut fra samtale med pasienten, observasjoner og ev. komparentopplysninger vurderes pasientens stemningsleie og symptomtrykk. Ordiner orienterende blodprøver og ev. serumkonsentrasjon av fast medikasjon ved innkomst. I tillegg kan følgende undersøkelser være aktuelle:

  • Urinscreening for rusmidler/medikamenter.
  • Young mania rating scale (YMRS).
  • CT eller MR caput ved mistanke om organisk hjernesykdom.

Differensialdiagnoser 

 

Listen er ikke uttømmende.

Behandling/tiltak  

Miljøterapeutiske tiltak

Se Miljøterapi ved mani, Miljøterapi ved uro, aggresjon og utagering, Skjerming og Om miljøterapi.

 

Medikamentell behandling

  • Det er viktig å indusere søvn, vurder derfor søvnmedikasjon, se Søvnproblemer.
  • Antidepressiv medikasjon skal seponeres dersom pasienten bruker det.
  • Vurder å kontinuere/optimalisere den medikamentelle behandlingen pasienten ev. allerede bruker ved innkomst.
  • Ved bruk av medikamenter som tvangsmiddel er dette en spesialistoppgave der det må fattes vedtak se Juridiske forhold.
  • Husk å vurdere pasientens blodprøver, EKG og graviditetstest før oppstart av medikamenter.

 

Alvorlig mani eller blandet episode med psykose

Første valg

Antipsykotika

  • Olanzapine (Zyprexa®) tbl. Startdose 10–20 mg x 1 p.o.
  • Risperidon (Risperdal®) tbl. Startdose 1–2mg x 1 p.o.
  • Kvetiapin (Seroquel®) tbl. Døgndosen de første 4 dagene er: 100 mg (dag 1), 200 mg (dag 2), 300 mg (dag 3) og 400 mg (dag 4).
  • Aripiprazol (Abilify®) tbl. Startdose 15 mg x 1 p.o.

 

Andre valg

Kombinere antipsykotika som angitt over med valproat (Orfiril®) eller litium (Lithionit®):

  • Litium (Lithionit®) depottbl. Startdose 42 mg x 2 p.o.
  • Valproat (Orfiril Retard®) depottbl. Startdose 750 mg per døgn p.o. Startdose 20 mg/kg kroppsvekt har også vist en akseptabel sikkerhetsprofil. Startdose bør uansett ikke være høyere enn totalt 2000 mg. NB! Kontraindisert hos kvinner i fertil alder, med mindre vilkårene i det graviditetsforebyggende programmet overholdes. Kontraindisert ved graviditet. Se Svangerskap - psykiske lidelser under og etter. Det er en mulig risiko for motoriske og psykiske utviklingsforstyrrelser hos barn når valproat tas av far i de 3 siste månedene før unnfangelse, effektiv prevensjon er viktig.

Ved mani med agitasjon kan behandling gitt som injeksjon være aktuelt, f. eks.:

  • Olanzapine (Zyprexa®) inj. 10 mg i.m. Basert på individuell klinisk status kan ny injeksjon med 5–10 mg. gis 2 timer etter første injeksjon. Maks. daglig dosering 20 mg, og ikke mer enn 3 injeksjoner innenfor 24 timer. Kun til korttidsbruk i inntil 3 påfølgende dager.
  • Aripiprazol (Abilify®) inj. 9,75 mg i.m. En ny injeksjon kan administreres etter 2 timer, basert på individuell klinisk status. Det bør ikke gis mer enn 3 injeksjoner i løpet av 24 timer.
  • Diazepam (Stesolid®) inj 10 mg i.m. Kan gjentas flere ganger i døgnet ved behov.
  • Lorazepam (Temesta®) inj. 1–2 mg hver 30–60. minutt. Maks døgndose 10 mg. Lorazepam kan kun gis under sykehusinnleggelse.

 

Hypomani

  • I behandling av hypomani brukes gjerne samme medikamenter som ved mani. Vanligvis forsøker man først medikamentell monoterapi og gjerne lavere doser enn ved mani.

 

Blandingstilstand

  • Obs! suicidrisiko. Se Suicidalitet.
  • Behandling: Se behandlingsforslag under Mani.

Referanser 

  1. Lærebok i psykiatri (Malt, Retterstøl, Dahl, 2005)
  2. Clinical Manual of Emergency Psychiatry (Riba, Ravindranath, 2010)
  3. Foredrag om affektive lidelser av overlege Jarle B. Johansen, SØF, 2012
  4. Oxford handbook of clinical specialities, 6th edition (Collier, Longmore, Scaley, 2003)
  5. Psykiatriboken (Skårderud, Haugsgjerd, Stänicke, 2010)
  6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, 2010
  7. Oppfølging av pasienter som bruker Litium (Solberg, Refsum, Tidsskr Nor Legeforen 2008;128:1410-2)
  8. Revidert 2022 etter gjennomgang av diverse fagartikler etter søk i databaser - se metoderapport