Immunologiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

IgM RF (IgM REUMATOID FAKTOR (IgM autoantistoff mot IgG molekyler)

Sist oppdatert: 28.10.2024
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.1
Forfatter: Faiza Mahmood
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Innledende undersøkelse ved utreding av revmatiske sykdommer som revmatoid artritt (RA), men kan også påvises ved andre systemiske bindevevssykdommer og auto-immune sykdommer i tillegg til akutte og kroniske infeksjoner og neoplastisk sykdom.

Generelt 

Revmatoid faktor er et IgM autoantistoff mot Fc delen på egne IgG molekyler. Revmatoid faktor kan foreligge i ulike klasser (IgM, IgA, IgE og IgG), men kun IgM har mest etablert diagnostisk og prognostisk verdi.

Metode 

EliA (Enzyme Linked Immuno Assay) utføres med humant IgG som antigen.

Referanseområder 

Negativ

< 3,5

IU/ml

Tvilsomt Positiv

3,5 - 5,0

IU/ml

Positiv

> 5,0

IU/ml

Vurdering 

IgM RF kan være positiv ved følgende sykdommer (se tabell under). Sensitiviteten varierer avhengig av pretest sannsynligheten for sykdom.

.

Sykdom

Andel med IgM RF positivitet

Revmatoid artritt

26-90 %

Sjøgren syndrom

75-95 %

Blandet bindevevssykdom (MCTD)

50-60 %

Systemisk Lupus erytematosus

15-35 %

Polymyositt og dermatomyositt

5-10 %

Eldre

(Friske og med andre kroniske sykdommer)

3-25 %

Friske yngre personer

4 %

 

I tillegg kan IgM RF være positiv ved kronisk inflammasjon i forskjellige organsystemer og ved malignitet. RF kan også være forbigående positiv ved virale infeksjoner som EBV, CMV, VZV, HBV, HCV og ved mycoplasma infeksjoner.

 

IgG og IgA RF kan noen ganger være tilstede hos pasienter med RA som er IgM RF negative.

 

RF oppfattes som en viktig prediktor for alvorligere sykdom ved RA, inkludert ekstra-artikulære manifestasjoner eller benerosjoner, og økt mortalitet.

Prøvemateriale 

1 ml serum. Oppbevares kjølig (2 - 8 °C). Kan fryses. Sendes i vanlig post. Lipemisk, hemolysert eller kontaminert prøve kan gi unøyaktig resultat og analyseres derfor ikke. Prøver oppbevares i 14 dager i kjølerom 2- 8° , deretter fryses de ned ved -20° i ytterligere 2 uker (tilsammen 4 uker fra prøvetakingsdato) i tilfelle etterrekvirering.