Delir

Definisjon

Akutt, reversibel mental og kognitiv svikt med øket eller nedsatt psykomotorisk aktivitet, og forstyrret søvnmønster og oppmerksomhet. Rapportert hos 15-80% hos kritisk syke pasienter, og er assosiert med øket morbiditet, mortalitet og forlenget sykehusopphold for denne gruppen.

ICD 10 kode F05

Delir som ikke er utløst av alkohol eller andre psykoaktive stoffer, brukes på disse pasientene. Det er en betydelig underrapportering av denne diagnosen. Inndeles ofte i:

• Hyperaktiv: Agitert, paranoid
• Hypoaktiv: Tilbaketrukket, paranoid.
• Blandet: Klinikk inneholder begge deler (varierende)

Årsaker 

Smerter, hypoxi, acidose, sepsis, alder, immobilisering, rusmisbruk, legemidler (interaksjoner, seponering, bivirkninger), sentralnervøs sykdom. Sepsielt er benzodiazepinbruk (Midazolam) satt i sammenheng med økt forekomst av delir, mend dexmetetomidin ser ut til å redusere forekomst og varighet av delir. Delir gir vanligvis senere amnesi for perioden. Vær oppmerksom på tidligere psykiatrisk sykdom som kan forverres under et intensivopphold.

Farmakologisk: Se behandling

Unngå benzodiazepinere som sedasjon, heller bruke dexmedetomidin

Ikke farmakologisk: Orientere pasienten gjentatte ganger for tid og sted. Korrigere sensoriske forstyrrelser med for eksempel briller og høreapparat. Klokke på rommet, TV, kun nødvendige tiltak og medisinering om natten.

Behandle årsaker (se over)

Hypoaktiv delir må ikke forveksles med depresjon. Intensiv nevropati kan også være årsak til hypoaktivitet. Dersom en er usikker på om pasienten har hypoaktiv delir eller er deprimert kan en konsultere psykiater.

En hjelp til diagnostisering er et standardisert spørreskjema: CAM-ICU (Confusion Assessment Method for the ICU ) som også foreligger i norsk versjon (en kopi ligger bl.a. på F:KSKIntensivmedisinsk seksjonSentralvakt IntensivSkjema).

Et modifiserte scoringsskjema skal benyttes daglig (se under).

Dersom en scorer >=2 poeng skal pasienten i løpet av intensivoppholdet vurderes ut ifra CAM-ICU når MAAS>2 (de 4 første punktene over er hentet fra CAM-ICU, og kan overføres til dette skjemaet)

Demens, abstinens, psykose, depresjon, CNS patologi

Det er ikke beskrevet sikker effekt av noe medikamentelt regime i behandling av delir. Følgende medikamenter kan prøves:

• Haloperidol (haldol) 0,5-10 mg iv/ enteralt. Doseres x2

Det er også beskrevet kontinuerlig infusjon med haloperidol til kritisk syke som ikke responderer på intermitterende behandling (3-25 mg/time) (Crit Care Med 1994). Når deliret er over redusere og seponere dosen i løpet av 1-5 dager.

Tenk på bivirkninger som forlenget QT intervall og ekstrapyramidale bivirkninger som akutte dystonier ved store doser.

Olanzapine (zyprexa): Oppstart 5-10mg po. (maks 20 mg). NB! Redusert dose ved etablert lever og eller nyresvikt.

Dosere x 1 

Dexmedetomidin infusjon kan forsøkes som sedasjon under delir.

Ved hypoaktiv delir vurderes medisinering. En bør også vurdere å medisinere pasienten profylaktisk. Det er ikke evidens for at holoperidol virker bedre en olanzapine i lavdose(2). Ved høye doser haloperidol (10 mg/dg) bør en gå over til olanzapine. En bør ikke gi benzodiazepiner som behandling for delir.

Som sovemedisin kan alimemazin (vallergan), levomeproazine (nozinan), benzodiazepiner og mianserinhydroklorid (Tolvon) benyttes.