Primærhelsetjeneste

Fastlegen har ofte god kjennskap til pasienten og familien og kan være en viktig støttespiller. Fastlegen har ofte vært inne som henviser til spesialisthelsetjenesten i forkant av utredning og diagnose. Det kan være behov for rehenvisning til spesialisthelsetjenesten dersom pasienten opplever forverring av tics eller sameksisterende tilstander.

Det vil være ulikt hvor stort behov det er for at fastlegen skal være involvert i oppfølgingen av pasienter med TS. Ved mer kompliserte og sammensatte tilstander av TS bør fastlegen være inne i større grad. Fastlegen bør bidra til å sikre regelmessig kontroll/undersøkelse ved fysiske eller psykiske symptomer som kan ha betydning for sykdomsbilde og livskvalitet.

De mest kompliserte og omfattende tilstandene kan medføre behov for ansvarsgruppe, koordinator og individuell plan. Se Nasjonal veileder: Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.

Det er anbefalt at legemiddelbehandling av tics startes opp i spesialisthelsetjenesten, men noen ganger vil spesialisthelsetjenesten kunne overføre oppfølgingen av legemiddelbehandling til fastlegen. Hvis oppfølgingen av igangsatt legemiddelbehandling overføres til fastlegen, er det nødvendig med et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og det bør være enkelt for fastlegen å kunne ta kontakt med spesialisthelsetjenesten for å be om råd. Se også kapittel om Legemiddelbehandling.

Helsestasjon/ skolehelsetjenesten har ofte god kjennskap til pasienten og familien, og kan være viktige støttespillere, særlig ved TS i småbarnsalder. Helsesykepleier kan også være nyttig å inkludere i en ansvarsgruppe.

Isolasjon er ikke ukjent ved TS og både barn- og noen voksne, kan ha behov for bistand for å delta i fritidsaktiviteter for eksempel støttekontakt. Behov for transport kan også være til stede.

Hjelpebehov til barn/ unge og voksne med TS vil variere, men avlastning for foresatte, støttekontakt, tilrettelagte fritidsaktiviteter og transport kan være aktuelt for noen. De som har det mest omfattende hjelpebehovet vil ofte har flere sameksisterende tilstander.

Selv om symptomene på TS ofte reduseres i voksen alder, vil de vedvare for noen. Siden også sameksisterende vansker kan vedvare, kan det være behov for kommunale tjenester også i voksen alder.