Anti-glutaminsyre dekarboksylase, autoantistoffer mot glutaminsyre dekarboksylase

Skille mellom type 1 og type 2 diabetes mellitus.

Ved rekvirering av enten anti-GAD eller Anti-IA2 ved Hormonlaboratoriet vil begge bli analysert.

Serum: 0,5 ml

Serumrør med gel

Tidspunkt på dagen for prøvetaking synes uvesentlig.

Gråsone: 5-6 U/ml

Verdiene vil variere sterkt mellom de enkelte pasienter pga. egenskapene til autoantistoffene og sykdommens utvikling.

Ved nyoppdaget type 1 diabetes ser det ut til at anti-GAD antistoffer kan påvises i blodet hos ca. 80 % av pasientene. Anti-GAD antistoffer er til stede før det utvikles kliniske symptomer på diabetes. Hos eldre ser det ut til at anti-GAD kan påvises hos ca. 10 % av nyoppdagede diabetikere (LADA). Disse har sannsynligvis type 1 diabetes, og insulinbehandling bør overveies. Ved å kombinere anti-GAD og anti-IA2 er sensistiviteten ca 80% og spesifisisteten opp mot 100% for å stille diagnosen autoimmun diabetes ( type 1).

Det er sannsynlig at autoimmune reaksjoner er en viktig årsak til ødeleggelsen av beta-cellene i pankreas og det medfølgende bortfall av insulinsekresjonen ved type I diabetes. Hva som utløser den autoimmune reaksjonen er ikke klarlagt, men en del av de cellulære antigenene som deltar i og opprettholder immunresponsen er nå kjent. GAD er et slikt antigen.

Det er publisert en rekke arbeider som viser nytten av å bestemme sirkulerende øycelle autoantistoffer (ICA) ved debut av type I diabetes. Feeney et al. har vist nytten av å bestemme sirkulerende autoantistoffer mot de tre øycelleantigenene protein tyrosin fosfatase (IA2 ), glutaminsyre dekarboksylase (GAD) og insulin (IAA). Se figuren under:

Frekvensen av auto-antistoffer mot insulin (IAA), GAD og IA2 hos barn med nylig påvist type I diabetes (Feeney 1997).

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

5,0 - 2000 U/ml

Forbehandling

Ingen

Prinsipp

ELISA

Metode

Ved divalent binding binder GAD antistoffer i pasientserum både til GAD65 protein festet til brønn i ELISA plate, og til biotinylert GAD65 protein i løsning, og former på den måten en "bro" mellom immobilsert GAD65 i plate og biotinylert GAD65 i løsning. Komplekset blir detektert ved tilsetting av et streptavidin-peroxidase konjugat som binder seg til biotin og reagerer med tilsatt substrat (3,3’,5,5’ – tetramethylbenzidine (TMB)). Responssignalet er utvikling av blå farge.

Referansepreparat

NIBSC 97/550

Leverandør/instrument

Manuell metode fra RSR Limited. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet 07.01.2021.

Utføres

Vanligvis daglig

Antiserum kryssreaksjon

Ingen kjent

Annen interferens

Kraftig lipemiske eller hemolytiske prøver kan ikke benyttes

Ikteriske (< 20 mg/dl) sera interfererer ikke i analysen

Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi