Vis emner som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Blodprøvetaking og -håndtering

Sist oppdatert: 01.11.2022
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 1.1
Forfatter: Torill Odden
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

En forutsetning for korrekt analysesvar er at prøvetaking, håndtering og forsendelse av prøven er forskriftsmessig utført.

Pasientforberedelse 

Enkelte undersøkelser krever at pasienten er fastende, dvs ikke har spist, drukket, røkt eller brukt snus de siste 8 timer før prøvetaking. Pasienten kan evt drikke litt vann.

Tidspunktet for prøvetaking har stor betydning for en del analyser. Spesielle krav til pasientforberedelse, står anført under den enkelte analyse.

Hvis mulig bør pasienten være i ro 15 min før prøvetaking, og være så avslappet som mulig under prøvetakingen.

Prøver som må tas på Sentrallaboratoriet 

  • APTT
  • Prøver som behandles og analyseres som blodgass:
    • Laktat, kapillær syre/base , karboksyhemoglobin og methemoglobin (kun i Tønsberg)
    • venøs syre/base (kun i Tønsberg og Larvik)
  • Spesialundersøkelser som krever spesiell prøvetaking/behandling eller spesielle prøvetakingsrør.

 

Åpningstider ved sentrallaboratoriets prøvetakingspoliklinikker:

Se kapittelet Åpningstider og kontaktinformasjon

Prøvetaking hos rekvirenten 

Veiledning i prøvetaking og prøvebehandling finnes på Noklus hjemmeside.

Pasientidentifikasjon/merking av prøverør

Prøvetaker skal forsikre seg om at det tas prøver av riktig pasient. Det ideelle er at pasienten selv (evt. ledsager) oppgir sitt navn og fødselsnummer og som prøvetaker kontrollerer mot rekvisisjon og prøveetiketter. Alle prøverør merkes med barkodeetikettene som står nederst på papirrekvisisjonen eller barkodeetikettene som skrives ut ved elektronisk rekvirering.

 

Prøvene må merkes umiddelbart etter prøvetaking.

 

Prøver til blodtyping/svangerskapsanalyser skal alltid merkes med navn og 11-sifret fødselsnummer. For dårlig merkede prøver blir ikke analysert.

 

Bruk av stase

Generelt bør man bruke så lite stase som mulig (< 1 min). Løsne staseslangen straks kanylen er inne i venen og røret begynner å fylle seg. Pasienten skal heller ikke knytte hånden eller pumpe med denne, fordi det kan gi økt konsentrasjon av flere komponenter i blodet, f. eks kalium, fosfat, magnesium og LD. Resultatene for koagulasjonsanalyser kan også endres.

 

Bruk av sikkerhetskanyle

Det er ikke tillatt å sette tilbake beskyttelseshylsen på kanylen etter bruk, pga stikkfare. Det anbefales å bruke sikkerhetskanyle, se Quickhield sikkerhetsholder. Vær oppmerksom på at det er en nål i begge ender av kanylen, og at det er mulig å stikke seg på den gummierte enden. Derfor skal kanylen kastes uten at kanyleholderen skrus av.

Skru kanylen inn i rørholderen slik at prikken vender oppover og beskyttelsesskjoldet på holderen vender til den siden man ønsker under prøvetaking. Klikk beskyttelsesskjoldet over kanylen med tommel eller pekefinger umiddelbart etter at kanylen er trukket ut av blodåren.

 

Prøvetakingsrør/volum/rørrekkefølge

Det benyttes vakuumrør til blodprøvetaking. Vakuumrør skal oppbevares ved 4 – 25 °C (før bruk). Rør som blir utsatt for temperaturer over eller under dette skal forkastes. Vakuumrør med tilsetning må fylles helt for å unngå fortynningsfeil. Gjelder spesielt citratrør. Alle vakuumrør er merket med holdbarhetsdato. Rør utgått på dato bør ikke benyttes fordi:

  • Gamle rør vil miste vakuum, dette kan gi feil fortynning av prøve/antikoagulant og dermed feil analyseresultat.
  • Gammel gel blir stiv og vil fungere dårligere ved sentrifugering og som barriere mellom blodceller og serum/plasma.
  • Kontroller rør som sjelden benyttes (spesialrør) før hver prøvetaking.

Prøverørene fylles i anbefalt rekkefølge:

  1. Rør til blodkultur, Bactecflasker (blodkultur)
  2. Koagulasjonsrør (citrat), Na-citratrør
  3. Serumrør med eller uten koagulasjonsaktivator, Serumrør uten gel
  4. Serumrør med gel Serumrør med gel
  5. Heparinrør med eller uten gel
  6. EDTA rør med eller uten gel EDTA-rør med gel (plasmarør) / EDTA-rør
  7. Andre rør

Hvis det skal tas prøve til analyse av spormetaller, må slike rør tas først. Alle prøvetakingsrør med tilsetning skal blandes godt mot kork (8-10x) umiddelbart ved/etter prøvetakingen. Hvilke type rør som skal benyttes, er i IHR angitt på etiketten eller med fargekoder på papirrekvisisjonen.

 

Det er viktig at laboratoriet mottar tilstrekkelig prøvemateriale til de undersøkelser som er rekvirert. Dersom man ikke får nok prøvemateriale, bør det angis en prioriteringsrekkefølge for analysene.

Prøvehåndtering og oppbevaring 

Blodet må blandes ved å vende glasset minst 8-10 ganger (ikke riste).

 

  • Serumprøver må stå minst ½ time, maksimum 2 timer før sentrifugering. Røret må stå opprett i stativ mens blodet koagulerer.
  • Gelrør skal sentrifugeres i henhold til leverandørens instrukser (se pakningsvedlegg). Kontroller at gelen ligger som et kompakt belte tvers over røret. Dersom serumet er blodtilblandet skal prøven resentrifugeres; enten umiddelbart ved å sentrifugere røret på nytt, eller ved at serum overføres til et nytt, ID-merket, tomt plastrør som resentrifugeres. Overfør igjen serum til et nytt, merket rør.

OBS! Enkelte analyser har spesielle krav til prøvebehandling. Dette finnes beskrevet under den aktuelle analyse. For analyser som ikke utføres ved Sykehuset i Vestfold, se laboratoriehåndbok for det aktuelle laboratorium.

 

Unngå å sende usentrifugerte prøver til laboratoriet. Unntaksvis kan usentrifugerte prøver sendes under den forutsetning at korken merkes med tape, og at prøvetakingsklokkeslett oppgis på røret/rekvisisjonen. Det forutsettes at prøven er på laboratoriet innen to timer etter prøvetaking.

 

Oppbevaring

Prøverørene skal oppbevares i romtemperatur før de sendes laboratoriet. Ved oppbevaring til neste dag bør gelrør, fraseparert serum og EDTA-rør oppbevares i kjøleskap. Citrat-rør oppbevares i romtemperatur. Før helge- og helligdager må man, pga holdbarheten til analysene, sørge for at prøver ikke blir stående igjen hos rekvirenten.