Ligamentskader i håndroten

Sist oppdatert: 04.10.2024
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.1
Forfatter: Ola-Lars Hammer
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekoder 

Ligamentskade håndrot S 63.3

Bakgrunn 

  • Ved stumpe og skarpe traumer mot underarm og hånd kan det oppstå ligamentskader i håndroten. Skader på ligamentene er oftest kombinert med brudd i distale radius eller håndrotsbena, men forekommer også isolert.
  • Ubehandlet kan ligamentskadene gi instabilitet, smerter og på sikt artrose i håndroten.
  • Svært mange kompliserte kombinasjoner forekommer, men skafolunær (SL)-ligamentskade er hyppigst.
  • Lunotriquetral(LT)-ligamentskade er mer sjelden og assosiert med instabilitet på håndens ulnarside.

 

Skafolunær (SL) ligamentskade og DISI-feilstilling

Skaden kan opptre isolert, men sees ved inntil 20 % av enkelte typer intraartikulære brudd i distale radius. De fleste skadene er inkomplette og oppdages derfor oftest ikke. Ved komplette skader, og da særlig på de dorsale delene av ligamentet, vil skafoid tippe i fleksjon og lunatum i ekstensjon der man ser capitatum står dorsalt på lunatum, den såkalte DISI-feilstillingen (Dorsal Intercalated Segment Instability). Man vil også få en diastase mellom skafoid og lunatum.

 

Lunotriquetral (LT) ligamentskade og VISI-feilstilling

Skaden oppstår gjerne ved hyperekstensjon og radialdeviasjon. Ruptur av det radiotriquetrale (dorsale radiocarpale) og lunotriquetrale ligamentet gjør at lunatum tippes volart av skafoid slik at capitatum står volart på lunatum mens triquetrum tippes i ekstensjon slik at man får en VISI-deformitet (Volar Intercalated Segment Instability) av håndroten.

Kliniske funn 

Ved SL-skade

  • Pasienten vil ha smerter på radialsiden i håndleddet som forverres ved aktivitet, særlig ekstensjon og radialdeviasjon.
  • Det kan være ømhet i snusdåsen.
  • Noen får også følelse av låsninger, instabilitet og svekket grep.
  • Det vil være en diffus hevelse og pasienten er ofte palpasjonsøm over ligamentet, dvs i håndroten rett distalt for Listers tuberkel.

 

Ved LT skade

  • Pasientene har smerter på ulnarsiden av håndleddet som forverres ved aktivitet, særlig pronasjon og ulnardeviasjon.
  • Palpasjon av lunatum og triquetrum gir smerter.
  • Iblantkan man også klinisk kjenne instabiliteten mellom knoklene ved testing.

Radiologiske undersøkelser 

Rtg håndrot H/V

  • CT er indisert preoperativt og ved tvil om diagnosen
  • MR er indisert preoperativt og ved tvil om diagnosen
  • (Diagnostisk artroskopi vil sikre diagnosen)

SL-skade:

Røntgen vil kunne vise en øket vinkel mellom skafoid og lunatum på sidebilde ( >60°) og at lunatum står bikket dorsalt, i DISI-feilstilling.

Frontbildet kan vise et øket sprik mellom lunatum og skafoid ( > 2mm) ("Terry Thomas/Kurt Nilsen-tegn").

Behandling 

Operasjonsindikasjon

Skadene bør opereres. I påvente av kirurgi og evt. CT får pasienten en gipslaske.

Prosedyrekoder  

  • Gipslaske NDX 32
  • Re-inserering av ligament i håndroten NDE 22
  • Pinnefiksasjon av håndrotsskade NDJ 41
  • Gipslaske NDX 32

Grønnskjema 

  • Flatt bord
  • Blodtomhet
  • Rtg C-bue
  • A.b. profylakse

Operasjonsteknikk 

SL-skade

En akutt skade (8-12 uker) opereres med sutur av ligamentet v.hj.a. suturankre til lunatum. SL-ligamentets sterkeste del ar de dorsolaterale fibrene. Sutur av ligamentsubstransen alene er sjeldent mulig. Reponering og sutur sikres med pinnefiksasjon i 8 uker.

 

LT-skade

En akutt skade opereres med artroskopi og pinnefiksasjon. Ligamentrestene kan da gro med fibrøs tilheling. LT-ligamentets sterkeste fibre ligger volart. Alternativt kan man også gjøre en åpen rekonstruksjon og sutur av ligamentet, i tillegg til pinnefiksasjon.

Oppfølging 

Postoperativt

Gips- og pinnefjerning 8 uker postoperativt.

Prognose 

  • Skadene blir ofte oversett primært, men bør opereres for å hindre senskader senskader.
  • For pasiententer med vedvarende smerter og instabilitetsplager er tenodeser eller artrodeser aktuelt.