Infeksjoner

Agens: Fransicella tularensis
Vektor: oftest smågnagere, hare, lemen
Forekomst: øker i “lemenår”. De fleste tilfellene registreres i Innlandet og Akershus.
Smitteveier med ledsagende lokale symptomer:
- Insektsstikk/flåttbitt via hud (ulceroglandulær/glandulær variant): gir da ofte hudsår, lymfadenitt.
- Innånding av bakterien: Pneumonisk variant (hoste, brystsmerter, tungpust, evt. sepsis).
  - Bakterien er svært smittsom, og noen få bakterier kan utløse sykdom.
  - Småviltjegere , skogsarbeidere/skogsfolk, bærplukkere som tramper rundt i terrenget kan virvle opp partikler av avføring, og når disse innåndes utløses sykdom med inngangsport i luftveiene.
  - Bakterien kan overleve vinteren i terrenget- og gi smitte neste år.
  - Håndtering av døde og syke dyr.
- Smitte via vann og mat (orofaryngeal variant): smertefull/sår hals og lokal lymfadenitt.
- Smitte til øyet (okkuloglandulær variant): øyebetennelse med lokal lymfadenitt, mindre vanlig i Norge.
- Noen ganger febril sykdom uten fokale symptomer/lymfadenitt etc.

Nefropatia epidemica (musepest, Hantavirus)

Nefropatia epidemica er en febersykdom; viral hemorragisk feber.
Agens: Puumala-virus i Hantavirus-gruppen.
Vektor: smågnagere, og mest mus.
Forekomst: øker i lemenår med økt smågnagerbestand (inntrer hvert 3.-4.år, som tularemi). Forekommer i hele landet, men mest i indre østlandsstrøk (Innlandet, Akershus, Buskerud, Telemark).
Smittevei:
- Rammer mest småviltjegere, landbruks- og skogsarbeidere som ferdes i terreng med mye smågnagere.
- Kan også rammes hvis man rydder i hytter og uthus med museinvasjon med muselort. Når støv fra denne virvles opp i terrenget eller i hytta inhaleres viruset og gir sykdom.
- Kan også spres til mat eller drikkevann.
Symptomer: ulike forløp og alvorlighetsgrad
- Initialt: Akutt feber med influensaliknende symptomer, hodepine, rygg- og/eller magesmerter, oppkast, diare og synsaffeksjon.
- Etter noen dager: akutt nyresvikt, med ømhet over nyrelosjer, oliguri, trombocytopeni, proteinuri og mikroskopisk hematuri.
- Sjeldent: nevrologiske komplikasjoner, som meningoencephalitt og kramper.
- Kan også gi lungeaffeksjon og lett hepatitt.
Forløp: Sykdommen er selvbegrensende, gjennomgått smitte gir livsvarig immunitet. Fra asymptomatisk hos mange til alvorlig sykdom hos noen.
Diagnostikk: påvisning av spesifikke IgM og IgG-antistoff i serumprøve.

Lab: St. Olavs hospital

FHI, Smittevernhåndboka

Lukk