Anafylaksi

Anafylaksi er en akutt, potensielt livstruende overfølsomhetsreaksjon som er karakterisert av plutselig oppståtte symptomer fra luftveier, mage/tarm, sirkulasjon og som oftest, men ikke alltid, fra hud/slimhinne. Mange av disse symptomene kan være skjult under anestesi!

Systolisk BT <75 mmHg med pulsfrekvens >120/min i.f.m. anestesiinnledning er anafylaktisk reaksjon inntil det motsatte er bevist. Kraftig bronkospasme kan også være allergisk betinget. Tilkall kollega. Etabler flere gode iv. tilganger og intravasal BT-måling så snart situasjonen tillater det.

Pasienter som stabiliserer seg ila. 30–60 min, kan opereres som planlagt. Merk at det kan komme en sekundær reaksjon etter 4–6 timer. Pas. skal derfor overvåkes i minst 12 timer og helst 24 timer på sykehus.

Uansett alvorlighetsgrad skal hendelsen dokumenteres både i eget journalnotat og under Kritisk informasjon i DIPS.

Pas. skal også henvises til allergologisk utredning. Instruks og utstyr finnes i egne anafylaksipakker som står på innledningsrommet til stue 5–6 og 12–13 på SOP, til stue 2 på KK, på ØNH-DKE, på Øyeavdelingen, postoperativ seksjon og dagkirurgisk seksjon.

Primærbehandling:

Seponer mistenkte substans(er) og gi 100% oksygen.

1. Ved mistanke om anafylaksi er adrenalin alltid første valg. Det har både alfa- og betastimulerende virkning og er grunnen til at alle symptomer ved anafylaksi responderer på adrenalin. Adrenalin 0,1 mg/mL (tidligere katastrofeadrenalin) iv.:
   • Voksne 0,2–1 mL.
   • Barn 0,1 mL/10 kg.
   • Gjenta evt. dosen (behovet kan være >5 mg hos voksne med alvorlig reaksjon). Vedvarende systolisk BT <70 mmHg: Start kontinuerlig adrenalininfusjon 0,15 µg/kg/min.
   • Om man ikke har i.v. tilgang: Adrenalin 1mg/ml: Voksne 0,5ml I.M. og barn 0,1ml/10kg I.M.
2. Hev føttene. Gi Ringeracetat evt. med overtrykk (voksne med alvorlig reaksjon kan trenge 5–10 L væske ila 60 min).
   
   Ved manglende effekt av adrenalin forsøk noradrenalin 0,1µg/kg/min iv., vasopressin 2–10 IU iv. inntil respons og/eller glukagon 1–2 mg iv. inntil respons.

Sekundærbehandling

3. Alvorlig bronkospasme: β2-agonister på forstøver eller iv. kan forsøkes ved symptomatisk behandling av vedvarende alvorlig bronkospasme, men er ikke første-linje behandling. Det kan forsøkes terbutalin (Bricanyl) 0,1-0,5 mg til voksne og 1,5 µg/kg (= 0,003 mL/kg) iv. til barn. Blandes i 10 mL NaCl og gis over 10 minutter.
   
4. Antihistamin: Deksklorfeniramin 10 mg iv. til voksne, 80µg/kg inntil 5 mg iv. til barn eller Promethazin 25–50 mg iv. til voksne og 0,5 mg/kg iv. til barn.
   
5. Steroider: Hydrokortison (Solu-Cortef) 250 mg iv. voksne, 50-100 mg iv. til barn, eller Metylprednisolon (Solu-medrol) 80 mg iv. til voksne og 2 mg/kg iv. til barn.

Instruks og utstyr til blodprøvetaking finnes i egne anafylaksipakker som står på innledningsrommet til stue 5-6 og 12-13 på SOP, til stue 2 på KK, på ØNH-DKE, på Øyeavdelingen, post-operativ seksjon og dagkirurgisk seksjon. I DIPS er det også opprettet en egen lab-rekvisisjon mtp. anafylaksi under narkose, som kan brukes som alternativ til papirrekvisisjonen. Pasienten skal henvises til allergologisk utredning, også ved milde symptomer!

Tiltak ved alvorlig mistanke om tidligere, ikke-verifiserte anafylaktiske reaksjoner og hastekirurgi

• Bruk latexfrie stuer og utstyr. Ikke bruk klorhexidin til desinfeksjon. Legg flere gode iv. tilganger før anestesiinnledning.

• Ha full anafylaksiberedskap inne på operasjonsstuen. Planlegg anestesiinnledning med så få medikamenter som mulig.

• Overvei premedisinering med steroider og antihistaminer.

• Bruk regionalanestesi om mulig (ikke hvis mistenkte substans er et lokalanestetikum).

• Bruk fortrinnsvis inhalasjonsanestesi ved behov for generell anestesi. Unngå muskelrelaksantia om mulig.