Naviculare - Stressfraktur

Ikke lenger så sjeldent som tidligere antatt. Ca. 10-35% av alle stressfrakturer. Vanligst hos idrettsutøvere. Gjenntatt mekanisk stress over tid eller plutselig økt belastning. Opp til 30% av frakturene oppdages sent, noe som gir dårligere prognose enn om oppdaget tidlig.

Anatomiske varianter kan gi noe økt forekomst (eks. pes cavus, metatarsus adductus, lang andre metatars, ev. kort første metatars) uten at det er vist noe statistisk signifikant forskjell.

Kontakter lege ofte uker til måneder etter symptomdebut. Ofteikke noe kjent traume. Presenterer gjerne med milde symptomer som tiltar ved økende belastning.

Ved undersøkelse. Øm ved palpasjon, ingen hevelse. Smerter ved tågange.

Konvensjonelle vektbelastede bilder av foten. Ofte ikke synlig på røntgen. CT ev. MR for diagnostikk. CT gir bedre kartlegging frakturen, mens MR kan oppdage en stressfraktur tidlig i forløpet hvor den ikke er synlig på andre modaliteter.

I hovedsak skiller man mellom dislokerte og udislokerte frakturer og komplette eller innkomplettet frakturer.

Behandling avhengig av dislokasjon og lokalisasjon. Udislokerte, inkomplette 6-8 uker i gips, avlastning.

Ved komplett fraktur og/eller dislokasjon eller nonunion gjøres bengrafting og skrueosteosyntese.

6-8 uker i gips uten belastning både for konservativ og operativ behandling.

Videre i walkerortose for gradvis økende vektbelastning frem til smertefri fot.

Kan ta mange måneder før tilheling ved konservativ behandling.

Konservativ behandling

Forsinket tilheling. Non-union.

Operativ behandling

Infeksjon, nerveskade, karskade, delayed-union, non-union.

Talonavicular arthrose og avaskular nekrose kan oppstå i begge tilfeller. Behandles i hovedsak med artrodese. Trippel- eller isolert TN-arthrodese.

ktr. etter 6-8 uker både for operativ og konservativ. Følges til tilheling.