Psykiatri

Selvskading

22.03.2018•Versjon 1.0

Selvskading er en fellesbetegnelse på atferd hvor en person bevisst påfører seg fysisk eller psykisk smerte.
Man regner med at antall legevaktsbesøk der selvskading er kontaktårsak øker i framtiden.
Selvskading ses først og fremst hos ungdommer og unge voksne, og er vanligere hos jenter enn hos gutter.
Kun en brøkdel søker hjelp ved legevakt eller annen institusjon.
Vanlige skademekanismer er kutting, risping, brenning, overdose av alkohol / legemidler, samt svelging av fremmedlegeme.
Selvskading sees ofte i forbindelse med depressive lidelser, PTSD (særlig etter seksuelt misbruk), spiseforstyrrelser, dissosiative lidelser, rusmisbruk og personlighetsforstyrrelser.

Det følges normale prosedyrer og pasienten triageres i fronten. Pasienter med selvskading skal møtes med empati og vanlig behandling i front. Vær spesielt oppmerksom på pasienter uten følge med fare for ny selvskading.
Vurdèr om pasienten under oppholdet på Legevakten må ha kontinuerlig tilsyn, også ved toalettbesøk.
Inspeksjon av sår i front eller på kirurgisk stue ved ankomst for å vurdere skadeomfanget.

Pasientene skal alltid møtes med empati og forståelse. Ofte er det ikke behov for at vi går inn i bakenforliggende problematikk hos mange av pasientene fordi de er i pågående behandling og kommer med følge fra behandlingsinstitusjon.
Anamnese med kartlegging av hva som har utløst selvskadingen, og hvordan pasienten har skadet seg.
Kartlegging av videre oppfølging av pasienten, eventuelt henvisning til et psykiatrisk behandlingsopplegg.

Vurdèr hva som er mest egnet for sutur eller stifter og hva som er egnet for stripsing og liming. Ta hensyn til pasientens eventuelle erfaringer med forskjellige lukningsmåter.
Ved sutur eller stifter: bruk alltid infiltrasjonsanestesi og vask på vanlig måte. Det kan være vanskelig å oppnå god bedøvelse hvis det er mye arrvev som gjør det vanskelig for Xylocainet å diffundere ut i vevet. Gi eventuelt påfyll og vent 5-10 min på effekt.
Ofte bruker pasientene skalpell eller barberblad, dette gir pene sårkanter som kan egne seg for fortløpende sutur (se illustrasjon). Resultatet blir like pent og behandlingen tar kortere tid.

Skal alltid dokumenteres i alle journalnotat.
Hvis pasienten angir selvmordstanker eller oppfattes som mulig suisidal skal en suicidalitetsvurdering gjøres og aktuelle og relevante tiltak iverksettes.

Lukk