Antipsykotiske legemidler

Antipsykotiske legemidler er legemidler som har karakteristiske egenskaper og som i hovedsak benyttes mot psykoser. De kan imidlertid også være indisert ved stemningslidelser, angst- og søvnproblemer.

Typiske antipsykotika

I denne gruppen skiller man gjerne mellom lavdoseantipsykotika og høydoseantipsykotika. Lavdoseantipsykotika har ofte en sterk antidopaminerg virkning og gir ofte akutte ekstrapyramidale symptomer, men mindre sedasjon og vektøkning. Høydoseantipsykotika har som oftestantihistaminerg, antiadrenerg og antikolinerg virkning i tillegg til den D2-antagonistiske effekten. Dette øker risikoen for bla. blodtrykksfall og vektøkning.

Atypiske antipsykotika

Disse legemidlene har alle D2-antagonistisk effekt, men er i tillegg potente 5-HT2-antagonister og har i varierende grad effekt på andre reseptorsystemer. De har betydelig mindre tendens til å gi motoriske bivirkninger, men flere gir sedasjon, og man ser i større grad metabolske bivirkninger.

Generelle egenskaper

• Mekanisme: Antihistaminerg, antikolinerg og antiadrenerg virkning.
• Uspesifikk sedativ virkning: Sedasjon, avspenning, søvnighet, nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet. Effekt inntrer raskt, over tid ses toleranseutvikling.
• Spesifikk dempende virkning: Likegyldighet overfor hallusinasjoner og vrangforestillinger, svekket initiativ og aktivitet, svekkede emosjoner, nedsatt aggresjon og psykomotorisk uro. Effekt inntrer etter en til fire ukers behandling. Ingen toleranseutvikling. Mekanisme: D2-reseptor-blokade.
• Antipsykotisk virkning: Demper eller fjerner positive symptomer som hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser m.m. Effekt inntrer ofte i løpet av noen dager. Mekanisme: D2-reseptor-blokade.
• Virkning på negative symptomer kan ses.
• Virkning på stemningsleiet kan ses.

Doseringen individualiseres utfra terapeutisk effekt, bivirkninger, pasientens tidligere erfaringer og serumkonsentrasjonsbestemmelse. Bytte til annet preparat kan bli aktuelt dersom effekt uteblir. Monoterapi bør etterstrebes.

Unge, eldre og psykisk utviklingshemmede trenger oftest lavere doser. Vurder å undersøke serumkonsentrasjon av antipsykotiske legemidler ved innkomst for objektivt å vurdere medikamentell compliance.

Eks. typiske/førstegenerasjons antipsykotika:

•  Zuklopentiksol (Cisordinol®) tbl., vanlig dose ved akutte tilstander er 10-50 mg daglig. Vedlikeholdsdose er vanligst mellom 20-40 mg, men kan også ligge høyere. Legemiddelet finnes også i depotform som inj.behandling (Cisordninol depot®).

• Haloperidol (Haldol®) tbl., doseres vanligst mellom 2-10 mg daglig. Legemiddelet finnes også i depotform som inj. behandling.

Eks. atypiske/andregenerasjons antipsykotika:

• Aripiprazol (Abilify®) tbl, vanlig start- og vedlikeholdsdose er 10 til 15 mg daglig. Legemiddelet finnes også i depotform som inj.behandling (Abilify Maintena®).

• Olanzapin (Zyprexa®) tbl., vanlig start- og vedlikeholdsdose er 10 til 20 mg daglig. Legemiddelet finnes også i depotform som inj. behandling (ZypAdhera®).

• Risperidon (Risperdal®) tbl., vanlig start- og vedlikeholdsdose er 2 til 4 mg daglig. Legemiddelet finnes også i depotform som inj. behandling (Risperdal consta®).

• Klozapin (Leponex®) tbl., vanlig startdose er 12,5 mg gitt som en eller to ganger daglig. NB: Behandlingen skal være instituert av spesialist i psykiatri. Man skal ha forsøkt to forskjellige antipsykotika (hvorav minst ett annengenerasjons) gitt over 4-6 uker og i tilstrekkelig dose før man forsøker klozapin (Leponex®). Grunnet økt risiko for agranulocytose er klozapin forbeholdt de som ikke responderer godt eller som ikke tolererer andre antipsykotika.

Alvorlig intoksikasjon med alkohol eller hypnotika, bloddyskrasier, større elektrolyttforstyrrelser, myastenia gravis, ubehandlet glaukom, malignt nevroleptikasyndrom og allergiske reaksjoner mot det aktuelle medikamentet. Mange antipsykotika kan senke krampeterskelen. Det er ikke kontraindisert, men vær forsiktig ved kjent epilepsi og ved tidligere abstinenstilstander fra alkohol og rusmidler.

Ekstrapyramidale bivirkninger: Akutt dystoni, akatisi, pseudoparkinsonisme og tardive dyskinesier. Større risiko ved bruk av de typiske antipsykotika. Se Akutte tilstander og bivirkninger relatert til psykofarmaka.

Autonome bivirkninger

Munntørrhet, urinretensjon, obstipasjon, svettetendens, takykardi, hypotensjon, dilaterte pupiller og akkomodasjonsbesvær.

EKG-forandringer

Forlengelse av QTc-tiden. Ved QTc-tid < 480 ms. for menn og for kvinner, samt normal T-takk morfologi kreves normalt ingen intervensjon. Ved QTc-tid > 480 ms. for begge kjønn bør man kontakte kardiolog.

Metabolske bivirkninger

Økt risiko for metabolsk syndrom; abdominal fedme, insulinresistens, dyslipidemi og hypertensjon (ses spesielt med olanzapin (Zyprexa®) og klozapin (Leponex®), mindre risiko ved aripiprazol (Abilify®) og lurasidon (Latuda®). Kontroller vekt, bukomfang, blodtrykk, puls, HbA1c og fastende lipider 6 uker etter oppstart, deretter etter 3 måneder og så minst årlig.

Andre bivirkninger

Leukopeni, prolaktinstigning