Tillaux- og triplanfrakturer

Tillauxfraktur involverer fysen og epifysen. Triplanfraktur involverer metafysen, fysen, og epifysen. Tillaux- og triplanfrakturer er de nest vanligste fyseskadene og utgjør 25-35% av alle fyseskader.

Initialt rtg. ankel i front/side og skråprojeksjon. Hvis det er tegn til dislokasjon skal man suplere utrednignen med CT. Triplanfrakturen forekommer som 2-, 3- og 4-fragmentsfraktur.

Klassifiseres etter Salter-Harris I-IV.

Det er viktig og skille mellom Salter Harris I og II som ikke involverer leddet og SH III og IV som er en intraartikulær fraktur.

SH - III og IV

Udislokerte frakturer gipses i 6 uker med kontroll med rtg etter 1uke.

Dislokerte frakturer: ORIF med skruefiksasjon. Opereres i ryggleie med anterolateral tilgang. Frakturen fikseres med 2,7 mm ev. 3,5 mm skruer. Triplanfrakturer bør skrues både over og under fysen. Akseptabel feilstilling: Trinndannelse 1-2 mm, diastase 2 mm. Pasientene trenger ikke gips.

Utstyr: EVOS mini, pinneskrin og patellatang. G/C bue. Mansjett til blodtomhet.

SH - I og II

Akseptabel feilstilling < 10 ⁰ (Normal ADTA vinkel: 80 ⁰, LDTA vinkel: 88,6 ⁰)

> 10 ⁰ feilstinnling : Reponeres med gjennomlysning, evt Skruefikseres. Gips i 6 uker. Ktr med rtg etter 1 uke.

Moblisering med krykker og fotavvikling i ca. 6 uker. Kontroll på poliklinikken med rtg etter 6 uker og 1 år. Akseforholdene i ankelen blir vurdert ved 1 års kontrollen. Skruer fjernes bare hvis de gir lokale plager.

Malunion og valgus-/varusdeformiteter.

God. Svært få får aksefeil eller anisomeli. Enda færre får avvik som trenger operativ korreksjon.